Det går rette veien!

Etter en lang pause fra konkurranser er vi nå i gang igjen og jeg tror ikke det har vært noen ulempe med en pause.

Joy fikk valper i november, så hele høsten måtte det tas hensyn til at hun var drektig og treningen ble lagt opp i forhold til det. Da jeg hentet igjen Joy hadde hun vært hos oppdretter i 3 måneder, så jeg følte at vi hadde litt å ta igjen. Vi hadde en periode hvor ting måtte få gå seg til igjen i heimen og Joy måtte få trent opp igjen kondisen. Joy og Mia måtte venne seg til hverandre igjen og hun måtte få finne roen. Jeg merket ikke noe til at hun hadde hatt treningsfri for alle øvelsene satt som de skulle. Det eneste jeg merket var at hun var litt ekstra tent på trening og det er jo ingen ulempe :). Når ting hadde gått seg til var det at hun hadde blitt mere bitchy den eneste forandringen jeg merket på henne etter valpekullet. Hvis man da ikke skal snakke om pelsen da….. Men pelsen kommer vel tilbake etter hvert.

Joy har alltid vært litt bitchy i settinger med mye nye hunder som stevner og lignende. Hun gjør jo ikke mere enn å låse seg på enkelte hunder eller bråke litt mot de som hun føler kommer for nære eller brått på. Hun kan også begynne å stresse hvis andre hunder leker eller løper forbi. Hun har alltid vært veldig lett å få ut av situasjonen, en rolig: Se her kommando har holdt lenge. Da har hun tatt kontakt og valgt å sitte å jobbe med meg istedenfor. Så jeg har hele tiden følt at det stikker ikke så dypt og har ikke sett på det som ett stort problem. Jeg har bare fulgt litt ekstra godt med på henne i slike settinger.

Den rake motsetningen til dette er jo Mia. Hun tar alt med knusende ro. På stevner bryr hun seg ikke om hun får andre hunder tett innpå seg og hun sovner gjerne i buret sitt. Om noen hunder bråker med henne kommer det ett lite bjeff, så er hun ferdig med den saken :).

Jeg tror nok aldri Joy blir like enkel å ha med i sånne settinger som Mia, men i går må jeg si at jeg ble mektig imponert over Joy. Hun gikk rolig inn i hallen og passerte hunder uten og låse seg på noen. Hun satt i buret og fulgte med på alt som foregikk rundt henne, men hun stresset ikke. Det var hunder som trente, lekte og løp, Joy var like rolig. Da vi var ute en tur og en hund snudde seg midt i trappen og ble stående litt over og utfordret henne var jeg overbevist om at det kom til å smelle, men eieren fikk røsket til seg sin hund og jeg sa: Se her og Joy så umiddelbart opp på meg. Gjett om jeg var fornøyd 🙂 🙂 Da vi varmet opp og 5 andre hunder passerte henne på alle kanter, ble hun litt dempet men jobbet likevel videre uten å miste fokus. Det var liksom flere ganger i løpet av dagen at jeg tenkte at jeg måtte ha byttet ut hunden for jeg er ikke vandt til at hun er så rolig, men man kan jo håpe på at bikkja endelig har blitt voksen…

I mars begynte vi å konkurrere i rallylydighet igjen og da hadde vi ikke konkurrert siden august. Det gikk utrolig bra, Mia kom seg ut av diske rekka og Joy fikk sitt andre cert :).

I går gikk begge bikkjene veldig bra, men det ble disk på dem. Men begge bikkjene var fornøyde i ringen og det er det viktigeste for meg så jeg er strålende fornøyd med dagen 🙂

Neste søndag er det en nye muligheter og jeg gleder meg allerede. En ting er at begge bikkjene er fornøyde i ringe og Joy takler stevnesettingen stadig bedre, en annen ting er at jeg ikke lenger er så nervøs på stevner. Nå sover jeg godt natten før og jeg er ikke så nervøs og stressa på stevne. Skal ikke se helt bort ifra at det er noe av grunnen til at jeg føler at begge bikkjene gjør det bedre på stevner og trives bedre i ringen enn før ;).

 

Feltsøk!

Vi har hatt ett par fine lørdager med felt søk og det begynner å bli skikkelig moro. Forrige lørdag fikk Joy 3 økter med 3 gjenstander i feltet. På de 2 første øktene jobbet hun kjempe bra, men på den siste økta var hun tydelig sliten. I dag hadde vi ett felt som var litt dypere slik at hun måtte jobbe lenger ut og det gikk kjempebra. Hun  hadde 4 gjenstander i feltet og hun fant dem ganske greit. Vi prøvde også med å legge ut nøkler for å se om hun ville plukke opp det og det gjorde hun 🙂 I dag hadde hun større fart og hun holdt ut mye lengre uten å bli sliten. Jeg ser også at hun skjønner godt hva hun skal gjøre for når hun har levert en gjenstand og jeg tar henne i halsbåndet fokuserer hun ut i feltet med en gang, så hun skjønner at hun skal hente flere gjenstander.

Etterpå startet vi opp med å lære henne å melde funn i runderingen. Vi startet helt enkelt med at hun først bare var borte hos figuranten og hentet en bitepølse som hun kom tilbake til meg med. Etterpå gjemte figuranten seg og Joy fant henne og kom til meg med bitepølsen før hun påviste figuranten. Flinkeste lille syntes tydelig det var moro, så dette skal vi trene mere på.

Så var det Mia da, jeg har jo alltid sagt at vi kan glemme å trene felt med henne siden hun ikke har noen gjenstandsinteresse. Men så har jeg jo fått henne til både å apportere og søke etter neseprøven, så da tenker jeg at hun kan jo plukke opp gjenstander. Forrige lørdag fant jeg ut at jeg skulle prøve for å se om det var mulig å få til felt søk med henne. Hun fant gjenstanden, men ville ikke plukke den opp. Så prøvde vi å legge ut en neseprøve og den fant hun og tok med inn, hurra 🙂 Etterpå la jeg masse leker på sletta og lot henne hente dem der og det syntes hun var moro. Så var planene at jeg skulle trene masse på at hun skulle plukke opp gjenstander i løpet av uka, men det ble det visst ikke noe av 😛 I dag prøvde vi igjen med en leke og jammen meg henta hun den :). Så prøvde vi med en vott og den kom hun også tilbake med, HURRA, HURRA. Vi tok sjansen på å gjøre det flere ganger og hun søkte opp gjenstanden og kom inn med den hver gang 🙂 Men det er nå en tibbe, så hun jobbet ikke akkurat veldig fokusert. Hun måtte skremme bort noen sopp plukkere, snuse litt og tisse litt, så kom hun plutselig på hva hun skulle gjøre og begynte å jobbe igjen. Når hun kom tilbake med gjenstandene var hun bare superstolt og syntes selv at hun var verdens flinkeste 🙂

Hun fikk også ei lita økt med rundering og det er hun blitt ganske så flink til, det er jo bare super stas å finne noen for de har jo alltid godbiter i lomma :).

Det er utrolig hvor mye man egentlig kan lære bikkjene bare man ikke lager seg begrensninger og er villig til  bruke tid til å jobbe med dem og legge opp treningen etter hva slags hund man har. For ikke å snakke om hvor utrolig moro det er å utfordre seg selv og bikkjene på forskjellige måter.

Jeg trodde vel ikke da jeg fikk meg en selskapshund for 7 år siden at hun skulle prøve så mye forskjellig. Mia har prøvd: agility, blodspor, vanlig spor, felt søk, rundering, lydighet og rally lydighet. Noe er hun veldig flink i og noe må det jobbes mere med, men vi har det utrolig moro underveis 🙂

Joy har også prøvd seg på de samme tingene, bortsett fra agility. Hun har blitt en fantastisk flott hund å jobbe med. Hun jobber like godt uansett hva som står på programmet og synes alt er like moro. Bare hun og jeg gjør noe sammen spiller det ingen rolle hva det er 🙂

Nå håper jeg på at det blir bruks kurs på oss til våren, for der har jeg masse igjen å lære. Jeg har lyst til å prøve å konkurrere i bruks med Joy etter hvert, så da er det bare å stå på og trene.

Stevnehelg i Bø!

I helga var det rally lydighet stevner i Bø og det er vel årets store begivenhet i rallymiljøet. Egentlig hadde jeg ikke tenkt å melde meg på for etter en tøff vår var jeg sliten og jeg følte meg ikke motivert til å konkurrere. Det har også vært mye mindre trening dette året, så jeg følte at vi måtte komme på rett spor igjen treningsmessig før vi konkurrerte igjen. Men så la de ut at det var siste frist til å melde seg på og jeg visste at flere i klubben skulle til Bø og vips så hadde jeg meldt meg på :P. Det angrer jeg virkelig ikke på for jeg hadde ei flott helg, sammen med hyggelige rally folk. En sosial helg, med mye prat og latter, flotte ekvipasjer og bare den flotte stemningen man finner på rally stevner.

Jeg må også skryte litt av alle de som har stått på i helga, det var en kjempejobb å arrangere helgen og alt gikk som på skinner 🙂

Resultatmessig gjorde Hortens gjengen det veldig bra, så selv om vi ler og tuller masse på trening får vi tydelig gjort noe vettugt også 😉

I år var det NM i rallylydighet for første gang, men siden Mia hadde disket de 5 siste stevnene meldte jeg ikke på henne for jeg tenkte at vi ikke hadde ikke noe der å gjøre. Men jeg kunne godt ha startet for jeg hadde havnet i godt diske selskap :P.  Men Mia fikk gå på søndag og vi slo til med en disk til. Likevel er jeg veldig fornøyd med frøkna for hun gikk veldig fint til tross for at det regnet og den disken var min feil. Jeg hadde det litt for travelt ved kjegla, så jeg lot ikke henne rekke å stå helt i ro før jeg kallet henne tilbake. Men det var vi lykkelig uvitende om så vi hadde det helt topp igjennom hele banen. Det er så utrolig deilig å se at hun koser seg i banen igjen 🙂 Jeg truer jo stadig med å pensjonere henne, men nå som hun trives i ringen ser jeg ikke bort ifra at vi prøver oss igjen. Uansett skal man lete lenge etter en mer behagelig hund å ha med seg på stevner, hun tar det hele med knusende ro og sitter enten å studerer omgivelsene eller ligger i buret sitt og sover. Ikke noe stress der nei.

Joy gikk kl. 3 på lørdag og vi begynner å finne go’følelsen i ringen :). Hun er fortsatt dempet i forhold til hvordan hun er på trening, men det hun gjør er pent og ryddig. Så jeg regner med at gnisten kommer etter hvert som hun føler seg tryggere i ringen. Hun gikk til 199 poeng, fikk direkte opprykk til Elite og kom på 1. plass. HURRA, HURRA!!! Siden jeg aldri har brydd meg med å trene henne klassevis, men har tenkt at hun skal jo kunne alle øvelsene så kunne hun elite øvelsene også. Så da fant jeg ut at hun kunne debutere i elite søndag. Jeg var uansett så fornøyd med lørdagens resultat at det spilte liksom ikke noen rolle hvordan det gikk, bare det å debutere i elite var stort. Da jeg startet med Joy kjente jeg at nervene kom, så noen forventninger til å gjøre det godt hadde jeg nok likevel ;). Men jeg tok meg i det og roet meg ned og Joy gikk ett strålende løp. Klapp på skulderen til meg selv for at jeg klarer å jobbe med nervene istedenfor og stresse og mase så bikkja melder seg ut 🙂 Joy gikk til 200 poeng og det må jeg si er en strålende debut 🙂 🙂 . Likevel kom vi «bare» på 4. plass fordi de andre gikk raskere enn oss. Så vi skal jobbe med å finne ett bra tempo, men ikke så høyt tempo at vi begynner å feile og stresse. Det er en liten balansegang det der. Det betyr slettes ikke at Joy gikk sakte, bare at de andre gikk fort og det var ikke mange sekunder som skilte mellom 1. og 4. plass. Joy er litt mere utfordrende å ha med på stevner for hun har lett for å stresse seg opp, så jeg må ha ett blikk på henne hele tiden. Hun kommer seg, men hun er liksom ikke en hund som bare sitter og titter på omgivelsene. Hun klarte å ligge å slappe av innimellom, så sant det ikke kom bikkjer for tett innpå. Jeg skjønner jo at det er ubehagelig å ligge i bur når en fremmed bikkje sneier buret når den går forbi og at hun reagerer på det.

Så jeg må si jeg er superfornøyd med snuppene mine og jeg gleder meg stort til å se hvor langt jeg kan komme med Joy etter hvert. Selv om hun var en noe slitsom valp (en kraftig underdrivelse) , har jeg hele tiden visst at hun kom til å bli veldig bra etter hvert og nå begynner ting å komme på plass 🙂

Ekstra moro var det at treningskompisene mine gjorde det så bra i helga også. Vi er en fin gjeng som heier på hverandre og da er det liksom litt ekstra moro å dra på stevner.

Det var noen imponerende premier på stevne 🙂

Rally lydighet stevne!

I dag har jeg vært på årets første rally lydighet stevne. Stevne ble arrangert av Urskauen agility klubb og var innendørs.

Siden hodet ikke er helt på plass om dagen var jeg litt i tvil om jeg skulle dra, men jeg bestemte meg for at jeg trengte en liten avkobling. Mariann og jeg skulle dra sammen, så jeg tok det som en koselig tur.

Mariann debuterte i kl. 1 og gjorde det kjempebra, dette er en fin ekvipasje som det blir moro å følge med på videre 🙂

Joy startet i kl. 3 og jeg gikk inn i hallen ganske tidlig bare for å se hvordan hun taklet det. Hun brydde seg ikke om noe rundt seg og ville bare jobbe. Skal si den frøkna har modnet i løpet av vinteren 🙂

Joy jobbet bra i ringen og jeg var ikke det spor nervøs 🙂 Vi fikk noen kjedelige trekk, men det var feil som jeg gjorde fordi jeg hadde det litt travelt. Hun gikk på under 2 minutter så jeg kunne tatt meg bedre tid slik at Joy kunne henge med i svinga 😛 Joy fikk 189 poeng og kom på 6. plass av 18 deltakere. Jeg kan jo ikke annet enn å være superfornøyd med frøkna 🙂

Så var det Mia sin tur da og da vet man jo aldri hva som skjer 😉 Da vi ventet på å komme inn i ringen så jeg at hun var klar til å jobbe.

Mia startet bra, men da hun kom til kjegla glemte hun seg litt og måtte få en ekstra kommando før hun gikk til kjegla. For en gang skyld hadde hun tid til å bli stående ved kjegla til jeg ropte på henne 🙂 Så gikk det veldig bra helt til hun kom til ett sidebytte, der var vi ikke helt enige om hvilken vei hun skulle snu 😛 Dermed ble det en disk på henne. Resten gjorde hun bra og det er veldig moro å se at hun trives i ringen igjen 🙂 Kommentaren fra dommeren var jo også verdt å ta med seg: En glad og morsom hund 🙂 Siden glede i ringen er noe man ønsker å se i rally lydighet er det jo moro å få slike kommentarer 🙂 Det at Joy jobbet så godt, Mia igjen er glad og fornøyd i ringen og jeg gjennomførte 2 stevner uten å være nervøs gjorde dette til en stor opptur for meg :). Gleder meg allerede til neste stevne, når nå det måtte bli.

Året 2014!

Da er det snart nytt år og på tide å se litt på det året som har gått. På hundefronten har dette året bestått av både opp- og nedturer, slik livet ellers også er. Det tyngste dette året var å miste Indi, hun er fortsatt veldig savnet. Først på året var jeg optimistisk for hun responderte veldig bra på behandlingen og hun hadde det bedre denne vinteren enn hun hadde hatt det vinteren 2013. Men når våren kom svingte formen hennes fra å være i superform en dag og med tydelige smerter den neste. Hun fikk hyppigere behandlinger igjen, men det var ikke nok. Min optimisme og pessimisme svingte i takt med hennes dagsform, men innerst inne visste jeg at hun ikke kom til å bli en gammel hund. Vi hadde noen flotte turer og treningsøkter de dagene hun var i god form og hun rakk også å debutere i Elite i lydighet, selv om resultatene ikke var supre var det stort bare å få startet og å se hvor bra hun hadde blitt på enkelte ting. Både Mia og Joy savnet Indi i starten og det tok litt tid før ting gikk seg til. Noen småkonflikter hadde de for Joy ville veldig gjerne være litt sjef, når hun endelig godtok at det kom hun ikke til å bli så roet ting seg. Når er de blitt reneste Knoll og Tott, der den ene er, er den andre også.

Mia er blitt 6 år og er i superform. Mia er Mia, alltid like blid og trygg og gjør akkurat som det passer henne. Hun har bare gått 3 stevner i rally lydighet og hun disket på alle 3. Det ene stevnet fordi hun boblet litt over av glede, det andre fordi hun ikke gadd og det tredje fordi hun ikke gadd den første øvelsen, men resten gikk bra. Så det er jammen ikke så lett å finne ut av hva som skal til for å få resultater igjen. Hun kommer nok ikke til å gå veldig mange stevner i 2015 heller, men vi slutter ikke å trene rally. Hun har også gått ett lydighet stevne og etter 5 års pause fra lydighets ringen var det utrolig kjekt å se at hun syntes det var moro med lydighet. Hun har plutselig begynt å apportere, så nå er jeg litt i tenkeboksen om vi skal satse litt på lydighet igjen. Hun synes også det er moro å gå blodspor og å trene rundering, så det skal vi prøve å få gjort litt mere av neste år.

Joy har gått fra å være en bøllete unghund  til å bli voksen i løpet av året. Hun er fortsatt frøken vill-og-gal, men hun har roet seg veldig hjemme. Treningsmessig er hun en superkul hund å jobbe med, hun gir alt uansett hva vi trener. Hun debuterte i rallylydighet i april og i november debuterte hun i kl. 3. Hun har gått 6 stevner, det ble en 1. plass, to 3. plasser, en 6. plass, en 15. plass og en disk på henne. Jeg er godt fornøyd med disse resultatene, jeg merker godt at det har vært en sterk økning i rallysporten og det er ganske utrolig å komme på 15. plass med en god poengsum. Det sier noe om nivået som det har blitt i rally lydighet. Hun debuterte i kl. 2 lydighet i år og har gått 6 stevner. Hun har klart opprykket til kl. 3 og resultatene er det ikke noe å si på med tre 1. plasser og tre 2. plasser vil det si at hun har hatt pallplass på alle lydighets stevnene i år. Den største overraskelsen var vel likevel 3. plassen i Vestfoldmesterskapet i bruks, med tanke på hvor lite vi hadde trent og at jeg aldri hadde vært på ett bruks stevne syntes jeg det var utrolig moro å gjøre det så bra.

Men konkurransene er jo egentlig en bitteliten del av livet vårt,  jeg kan se tilbake på masse flotte turer, morsomme treningsøkter sammen med treningskompiser og noen hysterisk morsomme klikkerøkter på stuegulvet hvor bikkjene selv får være litt kreative. Nå har jeg 2 flotte hunder som er friske og lykkelige og som gir meg mye glede og moro i hverdagen. Jeg har lagt noen planer for 2015 og jeg tror at det kan bli ett morsomt og spennende år både for meg og bikkjene.

Vestfoldmesterskap!

I år var det Horten Hundeklubb som arrangerte Vestfoldmesterskapet i bruks og jeg fant ut at jeg skulle slenge meg med for å se hvordan det var. Jeg har aldri konkurrert, eller sett på en bruks konkurranse for den saks skyld og vi har trent altfor lite til at jeg hadde noen forventning om noen strålende resultater. Jeg startet bare for å se hvordan det var og tenkte at jeg kunne i alle fall komme meg tålelig greit igjennom lydighets delen.

Joy syntes det var litt ekkelt med alle de fremmede bikkjene på sletta, så hun lå ikke akkurat og slappet av i bilen mens vi ventet på tur, men jeg tenkte at dette var god trening for henne og det viser bare at jeg må bli flinkere å trene på andre steder med fremmede hunder.

Vi startet med felt, feltet var på 25×25 meter og det ble lagt ut 3 gjenstander. Joy har trent noe felt, men vi har stort sett trent med 1-2 gjenstander og hun har sett at gjenstandene har blitt lagt ut. I dag fikk hun ikke se at gjenstandene ble lagt ut, så jeg var spent på om hun skjønte hva hun skulle gjøre. Joda, hun begynte å søke med en gang hun og de 2 første gjenstandene fant hun ganske greit. Avleveringen snakker vi ikke så høyt om, men hun kom inn med gjenstandene og leverte dem på sett og vis. Hun slengte dem foran føttene mine, etter først å ha drept en hanske litt 😛 Når Joy har det travelt bryr hun seg ikke nevneverdig om hvordan avleveringen er, da skal hun bare ut å lete etter mere ;). Den 3. gjenstanden fant hun ikke, da det var en makstid hun kunne søke. Hun jobbet veldig bra, men jeg merket at hun var litt kokt i topplokket det siste minuttet hun søkte og siden jeg ikke har nok erfaring til å kunne hjelpe henne bedre måtte vi si oss fornøyd med å finne 2 gjenstander :).  Gode råd som å tenke på vindretningen og å bruke hele linjen hadde hu Lise glatt glemt der hu sto 😛

Etterpå var det lydighets delen. Hun fikk 8 på lineføringen, hun syntes det var ekkelt at dommeren gikk bak oss og kommanderte, så hun ble litt dempet. Dekk under marsj fikk hun 10 på, Innkalling 9,5, Apportering 9,5 og hinder 9.

Så kom vi til det store spenningsmomentet, budføring.  Jeg hadde ikke store forventninger til den øvelsen. Første gang vi prøvde den øvelsen var i september og vi har ikke trent mange øktene på det. Hun skjønte kjapt at hun skulle løpe ut til en og sette seg på plass der, men å sitte rolig i hele 3 sekunder mens de berørte henne var nesten umulig for den kålmarken der :P. Hun har gitt bånn gass ut til budføreren, men så har det vært så kult der at det har vært vanskelig å få henne til å løpe tilbake til meg. Vi har ikke rukket å trent det med en fremmed budfører heller, så dette ble spennende. For å si det sånn, Joy syntes overhode ikke at det var noe problem å løpe ut til en mann hun ikke kjente. Er man sosial border så er man sosial border ;). Da jeg sendte henne ut var hun litt nølende, men så skjønte hun hva hun skulle og ga bånn gass og jammen meg hadde hun god fart tilbake til meg også 🙂 Den øvelsen fikk vi 9,5 poeng på.

Det ble 190 poeng og 3. plass 🙂 Jeg er bare superfornøyd med lille frøkna som gjør sitt beste uansett hvilken sport vi prøver oss på og som viser like stor iver og glede i alt hun gjør :). Utrolig morsomt å se på de andre ekvipasjene og få ett litt bedre innblikk i hva bruks er. Dette har vært så moro, så jeg kommer nok til å prøve å få lurt inn litt mere tid til å trene det. Ps. er det noen som vet hvor man søker for å få utvidet døgnet med noen timer ekstra 😉

Hun må jo vise den fine medaljen hun fikk 🙂

Belønning må man få når man har vært så flink 🙂

Klubbmesterskap!

Det har vært dårlig med blogging i det siste, men klubbmesterskapet i Horten Hundeklubb 13/10 er i grunnen verdt å skrive litt om.

Mia startet i kl. 1 og som vanlig var holdningen min: Vi starter, så får vi se om Mia gidder å gå ett helt program eller ikke. Men Mia var i storform hun og syntes det var superkult med publikum som klappet etter hver øvelse. Jo mere de klappet jo bedre jobbet hun, en skikkelig show dog altså 😉 Dette gjorde at hun fikk ganske så bra karakterer også 🙂

Vising av tenner 10

Fellesdekk 10

Lineføring 9

Dekk fra holdt 9

Innkalling 9

Stå under marsj 8

Hinder 10

Avstand 9

Helhet 10

Det ble en 1. plass med 187 poeng på lille show Dronninga mi 🙂

 

Siden Joy hadde opprykk til kl. 3 valgte jeg å starte i den klassen for å se hvordan vi lå an med øvelsene i kl. 3.  Bortsett fra ett par nuller var resten bra. Hun nullet på øvelser som jeg egentlig trodde hun var stødig på og klarte helt fint 2 øvelser som jeg var usikker på, så det var da slettes ikke så gale med tanke på å bli klar til å debutere til våren.

Felles sitt 10

Felles dekk 10

Fri ved foten 9,5

Sitt under marsj 0, hun var overbevist om at det var dekk jeg ba om 😛

Innkalling 9,5

Ruta 5, hun hadde problemer med  se ruta.

Apport over hinder 0, hun løp forbi hinderet.

Metallapport 8

Neseprøve 10

Avstand 10

Helhet 10

Det ble 230,5 poeng og siden hun var eneste startende i klassen ble det 1. plass på henne også 🙂

 

Søk på tur!

På lørdag trente Joy felt søk og hun var riktig så flink. Hun fant og kom inn med 3 gjenstander, så vi er litt på rett vei der. Jeg tenkte at jeg burde begynne å la henne søke på forskjellige gjenstander, så hun blir trygg på å plukke opp hvilken gjenstand som helst. På turen i dag fant jeg ut at hun skulle få søke litt, men jeg hadde ikke planlagt dette så jeg hadde ikke tatt med meg noen gjenstander. Så da var det bare å rote rundt i lommene og bruke det jeg fant.

I dag ble det søk etter nøkkel, klikker og etuiet til mobilen. Hun fant alle gjenstandene uten problemer og kom inn med dem. Den første gangen hun plukket opp klikkeren syntes hun den var litt ekkel, men den andre gangen var det helt greit. Den frøkna har av og til sine egne løsninger og denne gangen fikk jeg tatt noen bilder av henne mens hun jobbet.

 

Sånn passelig fornøyd over å holde klikkeren 😉

Nøkkel var ikke noe problem 🙂

Etuiet var lett 🙂

Hvorfor ikke balansere på stubbe sånn innimellom søket 😛

Å gå utenom er ikke ett alternativ…….

Lydighets stevne!

I dag var det bare Joy som skulle konkurrere i lydighet. Det var Newfoundlands klubben som arrangerte det. De hadde også utstilling der og siden min første hund var Newfoundlandshund syntes jeg det var moro å se igjen så mange av dem :). Mange gode minner der, samtidig som jeg ble påminnet om hvorfor jeg byttet rase. De er nemlig svære og det syntes Joy også. Hun syntes de beistene var dritskumle, Mia derimot brydde seg ikke den døyt om at de var store.

Joy satt med store øyne og knurret til alle hun så og det var nesten umulig å få kontakt med henne. Jeg klarte å dra i gang litt lek hvis vi hold oss på god avstand til de store hundene, men så fort en hund passerte var det bråstopp i leken.  Jeg vurderte å droppe hele stevnet å dra hjem, men bestemte meg for at jeg heller skulle bli der og la henne venne seg til hundene og håpe på at hun etter hvert fant ut at de ikke var så skumle. Newfoundlands er jo tross alt ganske så rolige og fine, så de er jo ikke noe skumle sånn sett.

Så var det litt om hvordan øvelsene gikk da.

Fellesdekk 10. Det lå ett beist ved siden av henne så hun rørte ikke en muskel 😛

Fri ved foten 5. Vi startet ganske greit, men så gikk det ett beist forbi og da datt hun helt sammen. Jeg bestemte meg for å drite i hvilke karakter hun fikk og fikk jobbet henne med meg.

Dekk under marsj 8,5. Hang litt igjen da jeg startet og tregt oppsitt.

Innkalling 6,5. Det blir liksom ikke noe fart når man samtidig skal se seg om for å sjekke om man blir overfalt av noen beist 😦

Stå under marsj 8. Trippet litt på ståen.

Ruta 8,5. Det satt ett beist utenfor ringen men ikke altfor langt unna ruta, så det ble dårlig tempo.

Apportering 7. Det var den drepinga da…..

Hinder 6. Ups, der så vi ett beist igjen og da gikk det veldig treigt.

Avstand 7. Tregt i bevegelsene og en dobbelkommando.

Helhet 7

Det holdt til 1. plass med 144 poeng. Det var samme dommer som i går og hun hadde sett mere gnist i henne i da og jeg måtte jo si meg enig i det. Dommeren så at Joy syntes det var skummelt i dag og hun sa at jeg hadde fått jobbet henne fint igjennom programmet, så det er jo noe å ta med seg 🙂 Hun var også enig i at det var lurt å gjennomføre stevnet slik at Joy fikk gjort seg noen erfaringer i forhold til store hunder. Da vi var ferdige ble vi sittende en stund for å se på utstillingen (ikke det at jeg skjønte noe av den), men det ga Joy god tid til å studere disse beistene. Til slutt slappet hun av og lekte litt med en leke og bare tittet bort på beistene sånn av og til. Da vi gikk, passerte hun flere beist og holdt seg like rolig. Så hun har forhåpentligvis innsett at store hunder ikke nødvendigvis er så farlige. Uansett er hun helt utslitt etter alle inntrykkene med store hunder, hunder som står på bord (det var visst veldig rart) og hunder som ble fønet med store fønere som laget masse lyd. Ikke helt typisk stevne erfaring for en lydighets hund, men helt sikker greit å få med seg. Ps. det er Joy som mente de var noen beist, jeg synes det er kule bikkjer jeg 😉

Lydighets stevne!

I dag har vi vært på lydighets stevne i Moelven, moro å være på gamle trakter igjen :). Siden Mia sånn plutselig har fått for seg at det er moro å trene lydighet fant jeg ut at jeg ville prøve å gå ett stevne med henne. Det er akkurat 5 år siden hun gikk sitt forrige lydighets stevne, så hun har hatt en veldig lang pause. Grunnen til at jeg sluttet å konkurrere med henne i lydighet var at hun ikke gadd å gå ett helt program uten å få belønning underveis og det løste hun enkelt og greit med å forlate ringen. Derfor var det eneste målet i dag at hun skulle gjennomføre hele programmet uten å gå sin vei, det er neimen ikke lett å trene en tibbe 😛 Lille snuppa gjennomførte hele programmet med en helt grei poengsum hun og bortsett fra at hun syntes lineføring var drit kjedelig og at hun lurte litt på hvor rally skiltene var, virket hun veldig fornøyd i ringen.               

 

    Joy syntes ikke det var noe stas i ringen i dag, men hun fikk også en helt grei poengsum. Hun fikk en hund ved siden av seg på fellesdekken som var veldig urolig og hun ble stresset av det. Det er mulig at hun ble litt mere preget av at hun ble forstyrret i fellesdekken på det forrige stevnet enn jeg har oppfattet. Hun var veldig opptatt av alt som foregikk utenfor ringen og var på vakt hele tiden. Og tenke seg til hu Lise har ikke tenkt på å trene ved flaggstenger hvor snora slår mot stanga, at jeg ikke har tenkt på det a gitt, for det var nemlig ekkelt 😛 Men lille frøkna jobber selv om ting er litt ekkelt hun.

 

Så var det karakterene til Mia da!

Tannvisning 10

Fellesdekk 10

Lineføring 5. Hun syntes det var dritkjedelig så hun hang og jeg måtte til med dobbeltkommando for å få henne med. Springmarsj derimot var moro, så etter springmarsjen gikk hun fint.

Dekk fra holdt 7. Dobbelkommando på oppsittet.

Innkalling 8,5. Skjevt innsitt men hun hadde god fart.

Stå under marsj 8. Trippet litt på ståen.

Hinder 8. Sannelig om jeg veit hva dommeren trakk for?? Øvelsen så fin ut i mine øyne.

Avstand 8. En dobbelt kommando, trakk der.

Helhet 7.

Det holdt til 4. plass med 155 poeng og hun fikk sølv merket til og med :). Flinke lille tibben min 🙂

 

Joy sine karakterer!

Fellesdekk 9,5. Litt snusing da jeg gikk inntil, men hun lå selv om hunden ved siden av henne reiste seg og dommeren fikk stoppet han før han kom bort til henne.

Fri ved foten 7,5. Hun var dempet og opptatt av ting som foregikk utenfor ringen.

Dekk under marsj 8,5. Treg dekk.

Innkalling med stå 5. Såååå treg stå da gitt :P.

Stå under marsj 8,5. Trippet litt på ståen.

Ruta 9

Apportering 7,5. Det var den drepinga av apporten da 😛

Hinder 7,5. Dobbeltkommando på sitten.

Avstand 7. En dobbelkommando, tregt oppsitt.

Helhet 7.

Det holdt til 2. plass med 152 poeng :). Flinke snuppa som jobber selv om ting er litt ekkelt, så nå er det bare å jobbe videre for å få litt trygghet i ringen igjen.