Etter en lang pause fra konkurranser er vi nå i gang igjen og jeg tror ikke det har vært noen ulempe med en pause.
Joy fikk valper i november, så hele høsten måtte det tas hensyn til at hun var drektig og treningen ble lagt opp i forhold til det. Da jeg hentet igjen Joy hadde hun vært hos oppdretter i 3 måneder, så jeg følte at vi hadde litt å ta igjen. Vi hadde en periode hvor ting måtte få gå seg til igjen i heimen og Joy måtte få trent opp igjen kondisen. Joy og Mia måtte venne seg til hverandre igjen og hun måtte få finne roen. Jeg merket ikke noe til at hun hadde hatt treningsfri for alle øvelsene satt som de skulle. Det eneste jeg merket var at hun var litt ekstra tent på trening og det er jo ingen ulempe :). Når ting hadde gått seg til var det at hun hadde blitt mere bitchy den eneste forandringen jeg merket på henne etter valpekullet. Hvis man da ikke skal snakke om pelsen da….. Men pelsen kommer vel tilbake etter hvert.
Joy har alltid vært litt bitchy i settinger med mye nye hunder som stevner og lignende. Hun gjør jo ikke mere enn å låse seg på enkelte hunder eller bråke litt mot de som hun føler kommer for nære eller brått på. Hun kan også begynne å stresse hvis andre hunder leker eller løper forbi. Hun har alltid vært veldig lett å få ut av situasjonen, en rolig: Se her kommando har holdt lenge. Da har hun tatt kontakt og valgt å sitte å jobbe med meg istedenfor. Så jeg har hele tiden følt at det stikker ikke så dypt og har ikke sett på det som ett stort problem. Jeg har bare fulgt litt ekstra godt med på henne i slike settinger.
Den rake motsetningen til dette er jo Mia. Hun tar alt med knusende ro. På stevner bryr hun seg ikke om hun får andre hunder tett innpå seg og hun sovner gjerne i buret sitt. Om noen hunder bråker med henne kommer det ett lite bjeff, så er hun ferdig med den saken :).
Jeg tror nok aldri Joy blir like enkel å ha med i sånne settinger som Mia, men i går må jeg si at jeg ble mektig imponert over Joy. Hun gikk rolig inn i hallen og passerte hunder uten og låse seg på noen. Hun satt i buret og fulgte med på alt som foregikk rundt henne, men hun stresset ikke. Det var hunder som trente, lekte og løp, Joy var like rolig. Da vi var ute en tur og en hund snudde seg midt i trappen og ble stående litt over og utfordret henne var jeg overbevist om at det kom til å smelle, men eieren fikk røsket til seg sin hund og jeg sa: Se her og Joy så umiddelbart opp på meg. Gjett om jeg var fornøyd 🙂 🙂 Da vi varmet opp og 5 andre hunder passerte henne på alle kanter, ble hun litt dempet men jobbet likevel videre uten å miste fokus. Det var liksom flere ganger i løpet av dagen at jeg tenkte at jeg måtte ha byttet ut hunden for jeg er ikke vandt til at hun er så rolig, men man kan jo håpe på at bikkja endelig har blitt voksen…
I mars begynte vi å konkurrere i rallylydighet igjen og da hadde vi ikke konkurrert siden august. Det gikk utrolig bra, Mia kom seg ut av diske rekka og Joy fikk sitt andre cert :).
I går gikk begge bikkjene veldig bra, men det ble disk på dem. Men begge bikkjene var fornøyde i ringen og det er det viktigeste for meg så jeg er strålende fornøyd med dagen 🙂
Neste søndag er det en nye muligheter og jeg gleder meg allerede. En ting er at begge bikkjene er fornøyde i ringe og Joy takler stevnesettingen stadig bedre, en annen ting er at jeg ikke lenger er så nervøs på stevner. Nå sover jeg godt natten før og jeg er ikke så nervøs og stressa på stevne. Skal ikke se helt bort ifra at det er noe av grunnen til at jeg føler at begge bikkjene gjør det bedre på stevner og trives bedre i ringen enn før ;).
liseogvofsene 