Garma Kiy`s Hu Mini Mia er en tibetansk terrier som er født 01.09.08. Hun ble hentet hos Nina på Reistad i slutten av oktober 2008. Hun er uten tvil husets DRONNING, hun vil gjerne ha det varmt og komfortabelt. Det er også en selvfølge at det er hun som skal ha all oppmerksomhet. Hvis hun ikke får det tuller og tøyser hun til hun får det. Det er umulig å ikke bli sjarmert av henne. Hun er også den største mammadalten du kan tenke deg. Vi trener endel lydighet og hun er fryktelig flink hvis hun VIL. Hvis hun syns det er kjedelig bare går hun sin vei. Apportering ser hun ikke vitsen i å drive med, hvis jeg er heldig henter hun 1.gang jeg kaster en ball, men er jeg så dum at jeg kaster en gang til ender jeg opp med å hente ballen selv. Agility syns hun også er gøy, så lenge vi ikke terper på felt. Det har blitt litt lite agility, men jeg håper det blir mere av det etterhvert. Hun har gått ett par klikkerkurs, resultatet av det er at hun elsker å drive med triks, hun rygger, snurrer, danser og sitter i pappeske alt mens hun logrer inntenst. Vi jobber stadig inn nye triks, så vi har mye moro på stuegulvet i ledige stunder. I april 2011 gikk vi kurs i rallylydighet og dette var virkelig noe for Mia. Hun synes det er supergøy og begynner å bli ganske så flink. Hun konkurrerer i Elite. Man skulle kanskje tro at Mia er en jålehund, men det er hun ikke. Hun er en liten tøffing som leker like godt med rottweilere som med små hunder. Hvis de store hundene blir litt for tøffe i leken, sier hun klart ifra og de store hundene pleier å roe seg da. Hun elsker også å være med på turer og er like utholdene på tur som borderen.
Pride N’ Joy er en border collie født 7/9-12. Hun er fra samme oppdretter som Indi og kom til meg 8 uker gammel. Indi er Joy sin tante. Joy er på for hos meg, så hvis alt går som det skal blir det valper på henne etter hvert.
Joy går også under navnet frøken Vill-og-gal eller rampen. Hun er en kronisk lykkelig hund som elsker alt og alle. Joy ber ikke om oppmerksomhet, hun FORLANGER oppmerksomhet. Jeg synes hun er råkul, men jeg må innrømme at valpetiden hennes ble i overkant slitsom. Nå begynner ting å komme litt på plass og hun har blitt en flott hund.
Vi trener litt bruks av og til, men det er hovedsakelig lydighet og rallylydighet jeg satser på. Hun konkurrerer i kl.2 i lydighet og kl.3 i rallylydighet.
Ellers storkoser hun seg på turer i skogen og begynner så smått å lære seg noen triks.
liseogvofsene 