Da er det snart nytt år og på tide å se litt på det året som har gått. På hundefronten har dette året bestått av både opp- og nedturer, slik livet ellers også er. Det tyngste dette året var å miste Indi, hun er fortsatt veldig savnet. Først på året var jeg optimistisk for hun responderte veldig bra på behandlingen og hun hadde det bedre denne vinteren enn hun hadde hatt det vinteren 2013. Men når våren kom svingte formen hennes fra å være i superform en dag og med tydelige smerter den neste. Hun fikk hyppigere behandlinger igjen, men det var ikke nok. Min optimisme og pessimisme svingte i takt med hennes dagsform, men innerst inne visste jeg at hun ikke kom til å bli en gammel hund. Vi hadde noen flotte turer og treningsøkter de dagene hun var i god form og hun rakk også å debutere i Elite i lydighet, selv om resultatene ikke var supre var det stort bare å få startet og å se hvor bra hun hadde blitt på enkelte ting. Både Mia og Joy savnet Indi i starten og det tok litt tid før ting gikk seg til. Noen småkonflikter hadde de for Joy ville veldig gjerne være litt sjef, når hun endelig godtok at det kom hun ikke til å bli så roet ting seg. Når er de blitt reneste Knoll og Tott, der den ene er, er den andre også.
Mia er blitt 6 år og er i superform. Mia er Mia, alltid like blid og trygg og gjør akkurat som det passer henne. Hun har bare gått 3 stevner i rally lydighet og hun disket på alle 3. Det ene stevnet fordi hun boblet litt over av glede, det andre fordi hun ikke gadd og det tredje fordi hun ikke gadd den første øvelsen, men resten gikk bra. Så det er jammen ikke så lett å finne ut av hva som skal til for å få resultater igjen. Hun kommer nok ikke til å gå veldig mange stevner i 2015 heller, men vi slutter ikke å trene rally. Hun har også gått ett lydighet stevne og etter 5 års pause fra lydighets ringen var det utrolig kjekt å se at hun syntes det var moro med lydighet. Hun har plutselig begynt å apportere, så nå er jeg litt i tenkeboksen om vi skal satse litt på lydighet igjen. Hun synes også det er moro å gå blodspor og å trene rundering, så det skal vi prøve å få gjort litt mere av neste år.
Joy har gått fra å være en bøllete unghund til å bli voksen i løpet av året. Hun er fortsatt frøken vill-og-gal, men hun har roet seg veldig hjemme. Treningsmessig er hun en superkul hund å jobbe med, hun gir alt uansett hva vi trener. Hun debuterte i rallylydighet i april og i november debuterte hun i kl. 3. Hun har gått 6 stevner, det ble en 1. plass, to 3. plasser, en 6. plass, en 15. plass og en disk på henne. Jeg er godt fornøyd med disse resultatene, jeg merker godt at det har vært en sterk økning i rallysporten og det er ganske utrolig å komme på 15. plass med en god poengsum. Det sier noe om nivået som det har blitt i rally lydighet. Hun debuterte i kl. 2 lydighet i år og har gått 6 stevner. Hun har klart opprykket til kl. 3 og resultatene er det ikke noe å si på med tre 1. plasser og tre 2. plasser vil det si at hun har hatt pallplass på alle lydighets stevnene i år. Den største overraskelsen var vel likevel 3. plassen i Vestfoldmesterskapet i bruks, med tanke på hvor lite vi hadde trent og at jeg aldri hadde vært på ett bruks stevne syntes jeg det var utrolig moro å gjøre det så bra.
Men konkurransene er jo egentlig en bitteliten del av livet vårt, jeg kan se tilbake på masse flotte turer, morsomme treningsøkter sammen med treningskompiser og noen hysterisk morsomme klikkerøkter på stuegulvet hvor bikkjene selv får være litt kreative. Nå har jeg 2 flotte hunder som er friske og lykkelige og som gir meg mye glede og moro i hverdagen. Jeg har lagt noen planer for 2015 og jeg tror at det kan bli ett morsomt og spennende år både for meg og bikkjene.
liseogvofsene 