I dag var det bare Joy som skulle konkurrere i lydighet. Det var Newfoundlands klubben som arrangerte det. De hadde også utstilling der og siden min første hund var Newfoundlandshund syntes jeg det var moro å se igjen så mange av dem :). Mange gode minner der, samtidig som jeg ble påminnet om hvorfor jeg byttet rase. De er nemlig svære og det syntes Joy også. Hun syntes de beistene var dritskumle, Mia derimot brydde seg ikke den døyt om at de var store.
Joy satt med store øyne og knurret til alle hun så og det var nesten umulig å få kontakt med henne. Jeg klarte å dra i gang litt lek hvis vi hold oss på god avstand til de store hundene, men så fort en hund passerte var det bråstopp i leken. Jeg vurderte å droppe hele stevnet å dra hjem, men bestemte meg for at jeg heller skulle bli der og la henne venne seg til hundene og håpe på at hun etter hvert fant ut at de ikke var så skumle. Newfoundlands er jo tross alt ganske så rolige og fine, så de er jo ikke noe skumle sånn sett.
Så var det litt om hvordan øvelsene gikk da.
Fellesdekk 10. Det lå ett beist ved siden av henne så hun rørte ikke en muskel 😛
Fri ved foten 5. Vi startet ganske greit, men så gikk det ett beist forbi og da datt hun helt sammen. Jeg bestemte meg for å drite i hvilke karakter hun fikk og fikk jobbet henne med meg.
Dekk under marsj 8,5. Hang litt igjen da jeg startet og tregt oppsitt.
Innkalling 6,5. Det blir liksom ikke noe fart når man samtidig skal se seg om for å sjekke om man blir overfalt av noen beist 😦
Stå under marsj 8. Trippet litt på ståen.
Ruta 8,5. Det satt ett beist utenfor ringen men ikke altfor langt unna ruta, så det ble dårlig tempo.
Apportering 7. Det var den drepinga da…..
Hinder 6. Ups, der så vi ett beist igjen og da gikk det veldig treigt.
Avstand 7. Tregt i bevegelsene og en dobbelkommando.
Helhet 7
Det holdt til 1. plass med 144 poeng. Det var samme dommer som i går og hun hadde sett mere gnist i henne i da og jeg måtte jo si meg enig i det. Dommeren så at Joy syntes det var skummelt i dag og hun sa at jeg hadde fått jobbet henne fint igjennom programmet, så det er jo noe å ta med seg 🙂 Hun var også enig i at det var lurt å gjennomføre stevnet slik at Joy fikk gjort seg noen erfaringer i forhold til store hunder. Da vi var ferdige ble vi sittende en stund for å se på utstillingen (ikke det at jeg skjønte noe av den), men det ga Joy god tid til å studere disse beistene. Til slutt slappet hun av og lekte litt med en leke og bare tittet bort på beistene sånn av og til. Da vi gikk, passerte hun flere beist og holdt seg like rolig. Så hun har forhåpentligvis innsett at store hunder ikke nødvendigvis er så farlige. Uansett er hun helt utslitt etter alle inntrykkene med store hunder, hunder som står på bord (det var visst veldig rart) og hunder som ble fønet med store fønere som laget masse lyd. Ikke helt typisk stevne erfaring for en lydighets hund, men helt sikker greit å få med seg. Ps. det er Joy som mente de var noen beist, jeg synes det er kule bikkjer jeg 😉
liseogvofsene 