Debut kl.3!

Da var dagen kommet hvor Indi skulle debutere i lydighet kl.3 og selvfølgelig var jeg veldig spent. Indi pleier jo å bli veldig dempet i ringen, men siden hun virkelig har kommet seg på treninga og har virket trygg på øvelsene håpte jeg at det skulle gå greit i dag. Jeg var også spent på om hun fortsatt var litt møre banket etter behandlingen på fredag, men da vi varmet opp virket det som hun var i fin form og hun var ivrig.

Felles sitt 1 minutt var det ikke mye å si på: 10

Felles dekk 3 minutter med skjult fører: 9, hun la seg skjevt.

Fri ved foten: 7, i det jeg begynte å gå, kjente jeg pulsen min steg og dermed meldte Indi seg ut.

Sitt under marsj: 0, men hun hadde en perfekt stå under marsj da. Igjen førerfeil, jeg ble for utydelig.

Innkalling fra dekk med dekk: 7, ned dekket var bra men hun manglet fart.

Fremadsending med dekk og på plass:8, denne gangen hadde hun virkelig skjønt øvelsen for hun nølte ikke med å gå inn i ruta og la seg fint midt i, hun kom også fint inn på plass. Endelig har den løsna og det var positivt. Det som ikke var så bra var at jeg fikk en forklaring på hvorfor alt gikk treigt i dag. Da hun løp mot ruta, så jeg tydelig at hun ikke belastet det ene bakbeinet ordentlig. Jeg regner med at det kommer av behandlingen hun hadde på fredag og at den ble for tett opp til stevnet. Teit eier der.

Apportering over hinder: 8,5, trekk for fart der også.

Apportering av metallgjenstand: 7, trekk for fart.

Neseprøve: 0, hun gikk rett bort til neseprøvene og søkte, men ble plutselig usikker og ble bare stående. Etter 2 kommandoer til søkte hun på nytt og kom med riktig neseprøve.

Kontroll over hunden på avstand: 7, der måtte jeg bruke dobbelt kommando på opp sittet.

Helhet: 7

Det ble 209,5 poeng og 8. plass. Med tanke på at hun blir veldig dempet under konkurranser og at hun tydelig hadde ubehag må jeg si at jeg er veldig fornøyd med debuten hennes. Bare synd at jeg ikke så at hun ikke belastet beinet ordentlig før jeg startet for da hadde jeg trukket henne fra konkurransen, men Indi er ikke akkurat den som viser at hun har det ubehagelig eller vondt.

Alt i alt en flott dag med nydelig vær og masse koselige folk og mange flinke ekvipasjer. Og om bare en liten uke prøver vi oss på nytt så sant Indi belaster beinet ordentlig og tro dere meg det skal sjekkes nøye.

 

Publisert i Lydighet | Legg igjen en kommentar

DET ER «NOE» DER!

Det er jammen ikke lett å fange opp når bikkjene feiler noe, de klager liksom ikke og ikke kan de snakke heller, men av og til får man bare følelsen av at det er noe galt. Jeg har en stund hatt en følelse av att det har vært noe galt med Indi, men det har ikke vært noe å sette fingeren på heller. Indi har gitt bånn gass på turer og under trening, så egentlig har alt virket greit. Jeg har også tøyd, bøyd og klemt på henne uten at hun har gitt uttrykk for noe ubehag. Likevel har jeg ikke blitt kvitt følelsen av at noe er galt. Det eneste jeg mener å ha observert er at hun etter lange turer eller etter litt ekstra tøffe treningsøkter, har hun virket litt nølende når hun skal hoppe ut av bilen. De første gangene jeg så dette trodde jeg at hun nølte med å hoppe fordi hun var usikker på om at hun hadde lov til å hoppe ut. Jeg har tross alt en valp som er klar til å stupe ut av bilen så fort det er ei lita glippe på døra. Derfor har jeg måtte slenge på en bli kommando før jeg åpner døra helt. Men jeg har etter hvert blitt sikker på at det ikke er grunnen til at hun nøler. Jeg har også syntes at det har vært noe «rart» med bakparten hennes når hun virkelig gir bånn gass, men der har jeg heller liksom ikke kunnet komme med noe helt konkret.

Til slutt ble denne følelsen såpass gnagende at jeg bestemte meg for å få det sjekket ut. Tenkte som så at i beste fall var jeg bare ei hysterisk kjerring som innbilte meg ting og i verste fall var det noe galt, men da ville jeg i alle fall vite hva det var. Så i dag rett etter nattevakt bar det til Ditt dyrs helse og Heidi. Jeg hadde hørt så mye positivt om henne og følte at det var ett bedre alternativ en veterinæren.

Indi var ikke helt overbevist om dette opplegget, for den fremmede dama satte i gang med å ta på henne og la henne over på siden. Indi kjørte på med alt hun kunne av dempede signaler, men jammen meg fortsatte ikke den dama likevel. Så prøvde Indi å stirre meg i senk i håp om at jeg skulle redde henne fra den kjipe dama. Ikke noe hjelp å få der gitt. At Heidi traff noen ømme punkter var det ikke tvil om for maken til sutring har jeg ikke hørt og det ville være å overdrive hvis jeg sa at hun slappet av og nøt behandlingen. En liten stund trodde Indi at torturen var ferdig, men neida det var bare andre siden som skulle tas. Etter 1,5 times tortur var endelig dama ferdig og Indi fikk litt kos og godbiter, vips så var dama kul….

Jeg fikk rett i den følelsen av at det var «noe» der, men det var ikke det ene bakbeinet som jeg trodde. Hun har en liten låsing nederst i ryggen og litt av den stivheten disse lydighets bikkjene så lett kan få. Heldigvis er ikke dette verre enn at det kan rettes på med litt behandling, så hun skal tilbake til Heidi om 2 uker.

Som om ikke dagen var kjip nok som det var, så skulle hun ta det litt med ro i dag. Så hun fikk bare en kort tur og måtte være hjemme mens jeg gikk en lengre tur med de 2 andre. Dødens urettferdig altså……

Publisert i Diverse | Legg igjen en kommentar

Trening!

I dag hadde vi ei treningsøkt i finværet. Mia trente rally lydighet, Indi trente lydighet og Joy trente begge deler. Flinke var dem alle 3.

Dina Therese tok masse fine bilder av bikkjene, tusen takk for det.

Metallapporten.IMG_2386[1]Neseprøven.IMG_2533[1]IMG_2540[1]Avstandskommandering.IMG_2444[1]IMG_2447[1]IMG_2483[1]Beste belønningen i verden……IMG_2365[1]Mia i farta….IMG_2419[1]Apporten.IMG_2603[1]IMG_2656[1]Jada, Joy kan faktisk ligge stille……IMG_2707[1]Snurr.IMG_2696[1]Sikksakk.IMG_2722[1]Jeg kan fly…..IMG_2751[1]2 som synes det er noe herk at valpen får trene…..IMG_2762[1].

Publisert i Lydighet, Rally-lydighet | Legg igjen en kommentar

Rallylydighet!

I dag leide Rallylydighetsgruppa i Horten Hundeklubb treningsplass i Drammen Hundepark. Etter å ha trent ute i alt slags vær i vinter, var det veldig behagelig å trene inne. Vi satte opp en klasse 2 og en klasse 3 bane som alle fikk gått. Etterpå ble det litt trening av slalom og fritrening. Rallylydighetsgruppa har blitt en fin gjeng som trener på alle nivåer, helt fra en nybegynner valp på 6,5 mnd. til Elite hunder. Alle hjelper hverandre med tips og råd underveis og vi har det utrolig moro sammen. Flott å se samspillet mellom hund og eier. Her er noen bilder fra dagens trening.

Sitt-stå-sitt med Birthe og Bella.

431397Berøringsøvelsen.448Mia i farta.441Sikksakk med Ann og Millie.371366Indi sin tur.0701-2-3 skritt bakover.083Hanne og Ulrik.255Ikke lett for en labrador å gå forbi en matskål, men han klarte det.241Innkalling i front med Ann og Sanse.303315Lille Joy måtte få prøve seg på litt rally også.260281

Publisert i Rally-lydighet | Legg igjen en kommentar

Rally lydighets stevner!

I går var starten på årets konkurranser og stevnet var innendørs i Drammen Hundepark. Siden rally lydighet har blitt en offisiell sport i NKK i år, er jakten på championatet igang igjen. Nå er jeg ikke sikker på om Mia og Indi noen gang kan smykke seg med den tittelen for det spørs om jeg orker å fylle kravene om utstillings resultater, men 3 x 190 poeng i rally lydighet er målet foreløpig.

Som alltid er det spennende å se hvordan bikkjene fungerer og vilke øvelser vi får. Verken Mia eller Indi pleier vel å prestere på topp på innendørs stevner,men jeg så på det som god trening og så fikk jeg ta de resultatene som kom. Som vanlig var det flott arrangert og ett supert miljø, rallyfolkene kan virkelig dette med å arrangere stevner.

På det 1. stevnet var det mange øvelser, men en grei bane så jeg hadde håp om at det skulle gå bra. Jeg skulle starte med Mia først og hun virket egentlig til å være på nett. Den andre øvelsen var bakbytte og idet jeg passerte skiltet ble jeg plutselig å lure på om det var frembytte eller bakbytte jeg skulle gjøre. Jeg kjente pulsen raste men valgte å gjennomføre bakbyttet. Mia merket nok at jeg ble litt stressa så hun ble dempet. På honøren satte hun seg opp, jeg fulgte ikke med på henne for hun har pleid å ligge på den. Likevel var jeg rimelig fornøyd med prestasjonen til Mia selv om det ble en disk.

Så var det Indi sin tur, hun var også veldig dempet og ikke helt på nett. Følte at det gikk litt bedre etterhvert, så jeg var spent på resultatet. Hun fikk 187 poeng og det holdt til 2. plass.

På det 2. stevnet slet jeg litt med å lære meg banen, men det var egentlig en spennende bane. Moro med litt utfordringer, jeg var litt spent på om de ville klare slalomen for den var lengre enn det vi har trent på. Bestemte meg for å ta det helt med ro og la dem klare seg selv på slalomen. Mia skulle starte først på dette stevnet også. Denne gangen virket hun mere fornøyd og slalomen fikset hun strålende selv om tempoet ikke akkurat var stort. Da vi kom til kjegla løp hun bort til nærmeste skilt og stilte seg fornøyd ved det. På ny kommando så hun seg rundt og oppdaget kjegla og løp bort til den og stilte seg fint der, flinke lille snuppa. Mia fikk 183 poeng og kom på 5. plass.

Så var det Indi sin tur, hun virket også mere fornøyd og ikke så dempet som på det 1. stevnet. Litt smårusk her og der var det, men mye bra.  På berøringsøvelsen prøvde hun å stirre han som skulle berøre i senk, men hun sto i ro. Det er en øvelse som hun ikke blir helt komfortabel med. Hun fikset også slalomen fint selv. Hun fikk 190 poeng og kom på 4. plass.

Jeg har satt meg som mål at jeg skal klare å slå Birthe og Bella og denne gangen klarte vi det nesten. På det 2. stevnet hadde Indi og Bella samme poengsum, men Bella var raskere så hun slo Indi på tid. Men siden vi var så nære har jeg god tro på at vi skal klare det en gang.

Jeg var så heldig å ha med meg barnevakt til lille Joy slik at jeg kunne konstentrere meg om Mia og Indi. Joy hadde det helt strålende der, glad, nysgjerrig og veldig trygg. Hun skjønte ikke helt at hun ikke fikk hilse på alle folka og bikkjene der, men fulgte med på alt som skjedde. Brydde seg døyten om at noen bikkjer bjeffet og alt ståket der. Fikk også trent bittelitt kontakt og lineføring. Med 35-40 hunder og minst like mange mennesker fikk hun virkelig trent med forstyrrelser og jeg må si at hun klarte det strålende. Veldig kjekt med en så trygg og kvikk valp, så jeg er veldig spent på hvordan hun blir å konkurrere med etterhvert. Med den tryggheten hun viste synes jeg det virker lovende.

Flinke lille Indi!173Det blir tid til litt kos på stevner også……105Knotten følger godt med på alt som skjer………073

Publisert i Rally-lydighet | Legg igjen en kommentar

Tur!

Noen ganger kan noe så hverdagslig som å gå en tur bli ett rent lite eventyr og det ble det i dag. Jeg har flere ganger sagt at det er mange raringer som går tur i Esso skogen, men det er det visst i Greveskogen også.

Lille Joy må tydeligvis ha kommet i en spøkelses alder sånn bare over natten og når Mia i tillegg har fått det for seg at valpen må beskyttes mot alt og alle vi møter på tur lå det an til å bli en spennende tur…..

Vi hadde ikke gått veldig lenge før det kom en imot med hund. Siden han gikk i joggesko på glatta og han hadde en hoppende glad flat i fleksiline valgte jeg å ta Mia og Joy i bånd, Indi fikk beskjed om å gå bak. Mannen slapp lina ut i full lengde og satte igang en veldig givende samtale med meg: De må vel få hilse? Jeg: Nei, de må ikke det. Jeg trener valpen til at den ikke skal hilse på alle den møter. Han: Hvorfor det? Jeg: Fordi jeg ønsker at hundene skal kunne gå løse uten at de løper bort til alle de ser. Han: Gjør det noe da? Jeg: Ja, det er ikke alle som liker hund og det er ikke alle hunder vi møter på som er snille. Han: Det gjør vel ikke noe? Jeg ga opp å svare på det for jeg innså at her var det ikke mulig å nå inn likevel. Jeg skulle til å gå videre, men mannen var visst ikke ferdig å prate: Hvor gammel er den blaningen der sa han å pekte på Joy. Jeg: Hun er en border collie og hun er 4 måneder. Han: Ja hvis du sier det så. Jeg gadd faktisk ikke spørre om han ikke trodde hun var renraset eller om han ikke trodde hun var 4 måneder. Så spurte han: Hvor gammel er den da? Jeg var litt usikker på om han mente Indi, så jeg svarte at den andre borderen var snart 3 år. Han: Ikke den, men den ulldotten. Hun er 4 år svarte jeg. Han: Hun virker ikke så gammel. Jeg: Mulig det men det er hun. Så begynte jeg bare å gå før han rakk å stille flere spørsmål.

Etter å ha gått en stund til kom det en sykklist med hund bak meg. De 2 eldste rakk å komme inn å sette seg på plass, men Joy ble skremt å begynte å løpe ifra meg. Huff unnskyld, sa han og tråkket på for fullt ETTER Joy. Så lille Joy trodde oppriktig at hun ble jaget både av en sykklist og av en hund. Tusen takk for den, det var særdeles hennsynsfullt tenkte jeg. Fikk da lokket Joy til meg og roet henne før vi gikk videre.

Vi hadde ikke gått lange biten før vi møtte på en jogger og det var tydelig at Joy ikke helt hadde kommet seg av skrekken for da var plutselig han veldig skummel også. Joggeren skjønte situasjonen og stoppet opp, satte seg på huk og lot Joy få komme bort å hilse. Tusen takk for snille joggeren som faktisk kunne ta hensyn til en redd valp. Så spurte han om han skulle jogge forbi ett par ganger slik at hun fikk se at joggere ikke var farlige. Jeg takket ja til tilbudet og takket for at han var så hensynsfull. Skulle bare mangle fikk jeg til svar. Den første gangen han jogget forbi var Joy litt skeptisk, men andre gangen bare logret hun.

Så fikk vi gå i fred en lang stund hvor bikkjene bare fikk snuse og utforske, men plutselig kom den samme sykklisten bakfra igjen og han slakket ikke på farten nå heller. Jeg rakk å få tak i Joy og jobbet med at hun skulle sitte ved siden av meg og det gikk ganske greit. Mia husket tydelig igjen sykklisten og bikkja, men hadde nok ikke helt skjønt situasjonen for hun valgte å kjeppjage bikkja hans. Jeg må innrømme at jeg ikke fikk så veldig dårlig samvittighet for det.

Vi ruslet videre og imot kom det ei dame med en fin golden gutt, jeg tok Mia og Joy i bånd igjen og gikk godt ut i siden slik at de kunne passere. Alle 3 satt pent ved siden av meg, men Joy var tydelig usikker så hun knurret og poffet litt. Den er ikke gammel den der sa dama og slapp bikkja bort til oss, da ville Mia ordne opp og jeg bare slakket litt på båndet og gjorde ikke noe forsøk på å stoppe henne……..

På turen måtte vi krysse veien ett par ganger og Joy syntes bilene var skumle, så da tok vi oss tid til å finne ut av det. Sto først på veldig god avstand å bare fulgte med på bilene som passerte, da jeg merket at hun var rolig og mistet litt interessen for bilene gikk vi litt nærmere veien. Etter å ha brukt noen minutter på å stadig nærme oss veien, sto vi helt ute ved veien og Joy mistet helt interessen for bilene. Hun ville bare videre på tur.

Ja,ja, det er aldri kjedelig å gå tur iallefall. Joy ble nok veldig sliten etter alle de opplevelsene på turen for hun har vært usedvanlig stille i kveld.

En liten pause må man ha…..004Det fantes kun ett gjørmehøl, men Indi fant det selvfølgelig…….005

Publisert i Turer | Legg igjen en kommentar

ÅRET 2012!

Da er vi kommet inn i ett nytt år og det er på tide å se på året som er gått. Siden dette er en blogg om mitt liv med hundene mine er det det jeg kommer til å skrive om. Året 2012 ble ett fint år med hundene mine, noe gikk som planlagt, noen gikk ikke helt etter planen og noe gikk over all forventning.

Jeg har vært heldig å hatt 2 hunder som har holdt seg friske og nogenlunde skadefri. Litt halting med påfølgene rodager har jeg hatt på dem, men ikke noe som ikke ett par dagers hvile har kurert.

Mia er Mia, ei herlig frøken som enda ikke er blitt for gammel til å finne på rampestreker og som gjør litt som hun selv vil. Hun koser seg stort på turer og hopper og spretter opp på stubber og steiner, hun mener selv at hun er fryktelig flink da 🙂 Dette er noe jeg lærte henne for å få fokuset vekk fra å lete opp møkk å rulle seg i når vi var på tur, jeg ble rimelig lei av å putte en stinkende hund i bilen, kjøre hjem og bade henne etter nesten hver tur. Nå har hun det så travelt med å lete etter noe å hoppe opp på at hun ikke har tid til å lete opp møkk. Ellers er hun en stor koseklump og ifølge familien er hun fryktelig bortskjemt, er det så rart da? Vi snakker jo om Dronninga 🙂

Indi har i løpet av året blitt voksen. Det ble hun igrunnen i løpet av sommeren, plutselig hadde jeg en helt annen hund å trene med. Jeg har måtte jobbet mye med hennes redsel for å feile på trening, en litt merkelig greie det der. Sånn i dagliglivet har hun hele tiden virket som en trygg og litt tøff frøken, men hvis hun har trodd at hun har gjort noe feil når vi har trent har hun falt helt sammen, også hvis hun har vært usikker på hva jeg ville hun skulle gjøre. Hennes løsning da var å bli helt passiv, dette var veldig uvant for meg for hvis Mia ikke får godbit skjønner hun at det hun gjode ikke er riktig og da prøver hun alle øvelsene hun kan for å se om godbiten kommer. Men Indi bare stoppet opp og var ikke villig til å prøve seg frem. Derfor ble tiden frem mot sommeren brukt til å jobbe opp selvtilliten hennes og få henne til å forstå at verden ikke gikk  under selv om hun gjorde feil. Jeg la enkelte øvelser på vent og fokuserte på øvelser hun var trygg på og ved nyinnlæring delte jeg opp i så mange momenter som jeg klarte. Tanken var at det fikk ta den tid det tok og at hvis jeg fikk jobbet henne trygg ville resultatene på stevner komme. I løpet av sommeren trente vi endel alene og Indi oppdaget at frisbe var det kuleste som fantes. Da jeg begynte å bruke frisbe som belønning var den så sterk at jeg kunne holde den tilbake hvis hun feilet og etterhvert prøvde hun bare hardere hvis hun ikke fikk frisben. Dermed kom hun over den store redselen for å feile og du så mye morsommere det er å trene en hund som virkelig tør prøve ut ting. Flinke lille snuppa 🙂

Noen stevner har det blitt i løpet av året også både på Mia og Indi. Indi har holdt ett jevnt godt nivå både i lydighet og i rallylydighet. I rallylydighet har Indi både klart championatet og 200 poeng av 200 mulige i Eliten, er rimelig stolt av det 🙂  I lydighet startet hun i kl. 2 og har gjort det greit, ikke superhøye poengsummer, men det som det har blitt trukket mest på er farten hennes og det mener jeg har kommet av hennes usikkerhet. Så gjennstår det da å se om jeg i år kan få opp farten hennes på lydighets stevner også, får jeg til det så tror jeg det blir veldig bra. Jeg regner med at Indi starter i lydighet kl. 3 til våren. Når det gjelder rallylydigheten er det jo bare å begynne på nytt for å klare championatet siden det er blitt en offesiell sport i NKK i år. Så får tiden vise om jeg gidder å reise til Sverige å stille henne ut for å få tittelen. Mia gikk sitt siste stevne i kl. 3 rallylydighet i januar og da klarte hun opprykket til Elite. Etter at hun startet i Elite har vi slitt litt. Hun har hele tiden elsket å trene rally, men på stevner har hun vært veldig dempet og treig etter at hun startet i Elite. Den lille frøkna som logret seg igjennom banen har liksom ikke vært der. Har tenkt med meg selv  at det muligens gikk litt for fort oppover i klassene for henne, så jeg bestemte meg for å trene masse i sommer slik at hun iallefall var trygg på øvelsene. Hvis hun fortsatt var like dempet på Morokulien i september skulle jeg pensjonere henne i konkurranse sammenheng, det er jo tross alt meningen at dette skal være gøy. På Morokulien så jeg glimt av den gode gamle Mia i ringen, så vi fortsetter en stund til å ser hvordan det utvikler seg. Det hadde jo vært moro å fått ett championat på henne også, men jeg gjør det ikke for enhver pris.

Stevneresultater

Mia har deltatt på 13 rallylydighets stevner i 2012. 1 stevne var i kl. 3 og resten i Elite. Resultatene ble:

7 Disk

3 tredje plasser

1 fjerdeplass

1 femteplass og

1 sjetteplass.

I klubbmesterskapet i lydighet kl. 1 ble det 6. plass på Mia

Indi har deltatt på 9 rallylydighets stevner i Eliten i 2012. Resultatene ble:

3 Disk

3 førsteplasser

2 andreplasser og

1 fjerdeplass

I lydighet har hun gått 5 stevner og 1 klubbmesterskap i kl. 2. Resultatet ble:

1 førsteplass

3 andreplasser

1 tredjeplass

I klubbbmesterskapet ble det 1. plass på henne.

Indi og jeg har da også fått kurset oss litt i 2012. Vi gikk 2 helgekurs i gjeting, utrolig lærerikt og morsomt. Hadde tiden strukket til ville jeg prøvd meg litt til, men jeg har innsett at jeg ikke kan få med meg alt som er gøy. Vi gikk også et helgekurs i konkurranselydighet, der fikk jeg med meg masse gode tips til å trene videre på i kl. 3 øvelsene.

Ellers har vi hatt masse flotte turer i løpet av året, noen i knallvær og mange nok i pissregn, heldigvis bryr ikke bikkjene seg om været så tur ble det uansett. Selvfølgelig fikk vi oss også en tur på hytta, det flotteste sted på jord både for 2- og 4 bente.

Sist men ikke minst så har flokken vokst med ett medlem. Lille Joy kom til oss i november, de 2 andre syntes det var noe herk med valp i huset men det har gått seg til og nå er hun fullt ut godkjent. Joy er en herlig valp, trygg, spinnvill, rampete og konstant lykkelig. Hun veksler mellom full turbo og soving. Det gikk en smule vilt for seg i starten, men nå ser det ut som om hun begynner å finne en balanse mellom hvile og aktivitet. Den store spenningen var å ta henne med på juleferie, ville juletreet bli stående? Hva med julegavene? Og alt annet jeg bekymret meg for før jeg dro, jeg må si at det gikk forbausende bra. Joy er en helt annen valp enn Indi var, hun minner meg mest om hvordan Mia var når hun var valp. Hun er ei viljesterk frøken og Mia har sett seg nødt til å oppdra henne litt, problemet er bare at den lille rakkeren svarer allerede og da tenner Mia for fullt. Jeg har faktisk måtte bryte opp ett par slosskamper allerede, jeg synes vel egentlig valpen er lovlig ung til å begynne å svare allerede, så dette kan jo bli spennede etterhvert. Uansett er hun en herlig valp og jeg gleder meg stort til å se hvordan hun utvikler seg videre. Hun har selvfølgelig begynt å trene allerede og vi trener både lydighet og rallylydighet, så får jeg se etterhvert om jeg satser på å konkurrere i begge grenene eller om jeg fokuserer på en av dem etterhvert.

Som dere sikkert skjønner koser jeg meg stort med de flotte bikkjene mine. Vi har mye kos og moro sammen. Gleder meg til å se hva dette året gir av opplevelser sammen med gjengen.086

Publisert i Diverse | Legg igjen en kommentar

Joy!

Dette galleriet inneholder 11 bilder.

I dag er Joy 3 måneder og hun vokser i lynets hastighet. Som alle valper gjør vokser hun litt i hytt og pine. Akkurat nå ligner hun liksom ikke så veldig på en border collie, hun har lange bein, kort … Les videre

Flere gallerier | 2 kommentarer

Vi trener og trener!

Nå har Indi og jeg trent lp kl.3 programmet en god stund og selv om ikke alt er perfekt tenkte jeg at det var på tide å trene på noe nytt. Så i går begynte jeg å lære henne høyre og venstre som en start på øvelsen: Apportering med dirigering. Jeg startet med 2 godbitskåler som jeg satte med god avstand til hverandre. Så sto vi ved kjegla og jeg sendte henne enten til høyre eller til venstre. Tok hun feil var det rett og slett ikke noen godbit der. Jeg brukte veldig tydelig kroppsspråk for å indikere hvilken retning hun skulle gå og hun begynte så smått å skjønne opplegget. Som det ofte gjør i nye øvelser så kom den lille usikkerheten hos Indi som gjør at ting går treigt, men vi fikk da til noen gode dirigeringer.

I kveld tenkte jeg at jeg skulle prøve dirigeringen på en annen måte for å få fart i øvelsen ganske kjapt, så jeg fant frem den elskede frisbeen. Jeg la ut 2 gryteunderlag som markører og sendte henne ut til høyre eller venstre og idet hun tråkket på riktig lokk kom frisbeen. I starten holdt jeg frisbeen i høyre hånd hvis hun skulle til høyre og brukte den som en forlengelse av armen. Det tok ikke lang tid før hun skjønte at hun skulle i den retningen som var nærmest frisbeen og tempoet var noe helt annet enn i går. Når hun hadde lyktes noen ganger med det, la jeg frisbeen på bakken og bare viste med armen hvilken retning hun skulle, det fungerte veldig bra og hun hadde fortsatt god fart. Etterhvert startet vi lengre og lengre fra kjegla og innimellom fikk hun frisbeen ved kjegla slik at hun også fikk god fart ut til kjegla. Så i løpet av 2 treningsøkter synes jeg hun har kommet langt og jeg har funnet metoden som fungerer best på henne :-).

Ellers trener vi for det meste kl. 3 øvelser, bortsett fra metall apporten den tar vi over hoppehinderet for det er så mye morsomere må vite. På avstandskommandoen går det meste bra bortsett fra når hun skal fra sitt og ned i dekk. Hun dekker raskt,men hun smeller ikke ned i dekk som hun pleide før. Derfor har jeg tatt den ut av øvelsen og trener den for seg, hvis jeg står på 2-3 meters avstand smeller hun ned i dekk, men hvis avstanden blir større går det tregere. Vel vi skal nok få det til for jeg veit jo at hun kan det. Må bare øve, øve, øve…..

Så er det lille Joy da, hun trener også jevnt og trutt. Jeg begynte med å jobbe inn en leke slik at det ble superkult. Hun elsker myke draleker med pip i. Jeg har jobbet med at hun skal kunne veksle med å få godbiter og leke som belønning og det klarer hun fint nå. Hun har også skjønt at hun må gjøre noe for å få belønning, sitt og kontakt er vel det hun oftest tilbyr, men innimellom prøver hun seg på en dekk også. Vi har jobbet en del med target, både håndtarget, musematte/gryteunderlag og targetstick, alt er visst like moro. Foreløpig har jeg ikke lagt på noen komandoer men vi har trent på: sitt, dekk, stå, innsittet og fri ved foten.

I kveld var vi i Horten hundeklubb å trente og jeg må si at jeg ble imponert over fokuset hennes. Mens vi trente var det noen andre som trente på at hundene skulle halse og noen som belønnet med voldsom lek og Joy brydde seg overhode ikke om det, hun jobbet sammen med meg :-). Jeg begynte bare å gå og belønnet så fort hun kom opp på riktig side, noen ganger belønnet jeg med leke og noen ganger med godbiter. Jeg lokket ikke på henne, men lot henne selv finne ut hva som lønte seg. Så fort hun hadde fått belønningen gikk jeg vekk ifra henne og lot henne selv oppsøke meg, hun ble stadig raskere med å komme inn på plass og etterhvert kunne jeg gå 3-4 skritt hvor hun gikk pent. Her er det om å gjøre å skynde seg langsomt for hvis jeg går for langt uten å belønne slår kenguru genet inn og det blir bare hopp og sprett. Vi trente litt sitt og bli også, der er det også snakk om å skynde seg langsomt, men det går så absolutt rette veien. Jeg har ikke begynt å trene henne på å gå i bånd enda, DET er nemlig skikkelig HAT…. De gangene hun har bånd på og går sammen med de andre fungerer det ganske greit. Men hvis jeg har henne i bånd uten at de andre er med får jeg stadig vekk noen krokkodilleruller. Hun biter fast i båndet og ruller seg rundt. Jeg passer heller på at vi går noen korte økter med alle i bånd slik at hun bare får vendt seg til å ha bånd på seg, så regner jeg med at det går seg til etterhvert.

Utenom det er det mye en liten valp skal lære seg slik at tingene skal fungere i hverdagen. Enkelte ting lærer jeg henne og enkelte ting hjelper bikkjene meg med, så jeg tenker at vi etterhvert skal få skikk på den lille……..

Så for tiden har jeg noen travle og morsomme dager. Nå som de andre har godtatt Joy så er det jo bare kos med valp i huset. Indi og Joy leker masse sammen, men jeg må legge inn noen pauser for dem innimellom for ingen av dem har vett til å ta pauser selv. Når de må ha pause ligger de som oftest tett inntil hverandre og sover. Når de har sovnet benytter Mia muligheten til å få komme opp på fanget mitt, så vi kan ha en liten kosestund mens det er ro i heimen 🙂

Publisert i Lydighet | 1 kommentar

Nytt familemedlem!

Da har vi fått ett nytt familiemedlem av den 4 bente sorten i hus. Det er ei lita border collie frøken på 8 uker som heter Joy. Indi er tante til den lille, det blir spennende å se om den lille blir like flink som sin tante 🙂 Og om det finnes mange likheter i dem.

Etter bare 2 dager i hus har jeg begynt å tenke at jeg kanskje burde gjøre som mammaen til Emil i Lønneberget, nemlig ha en bok hvor jeg skriver opp alle hyss som blir gjort i løpet av dagen. Hun har nemlig allerede utmerket seg til å være særdeles aktiv og nysgjerrig noe som gjør at hun havner i trøbbel. Bare for å nevne noe:

Henge i gardinene. Nå har ikke jeg gardiner som henger ned i gulvet så hun tar rennafart og biter seg fast.

Henge i halen til Indi. Ikke spesielt smart å gjøre før hun har blitt godkjent som familiemedlem av henne. Heldigvis nøyde Indi seg med å brumme litt til henne.

Bade i vannskåla. Hu Lise har hatt valp i huset før, så det ble ikke så mye å bade i.

Bade i vaskebøtta. Ja, ja, en valp har vel ikke vondt av litt grønnsåpe.

Hengt fast i gulvfilla da jeg prøvde å vaske gulvet. Heretter vasker hu Lise gulv når knotten sover……

Ta rennafart å bite Mia i snuta da hun sov. ABSOLUTT ikke smart og hun blir iallefall ikke godkjent av Mia på denne måten.

Skremt vettet av seg selv ved å stå oppå robotstøvsugeren slik at den starta. Det skulle iallefall vært filma og det får jeg sikkert gjort en gang for etter at hun hadde kommet seg av forfjamselsen så prøvde hun jammen meg en gang til.

Flytta rundt på stoffburet sitt. SERIØST, skal virkelig en liten valp på 8 uker klare å flytte på ett bur????

Altså dette har skjedd i løpet av bare 2 dager, så her er det bare å glede seg til fortsettelsen……

Men det er med Joy som det var med Emil i lønneberget, det finnes da mye positivt å si om dem også.

Hun er utrolig sosial, nysgjerrig og trygg. Allerede når raser hun rundt i hagen alene og utforsker alle kriker og kroker av den (hønemor står vakt ved trappa da). Hun har en god egenvilje i seg, hver gang hun har vært ute prøver hun å komme seg opp trappa selv, jeg synes hun er altfor ung men det synes ikke hun.

Når jeg sier hver gang vi har vært ute, så er jo det ørten ganger i døgnet. Jeg føler at jeg holder på med trappe maraton, helt normalt når man har valp. Det fin er at hun varsler når hun må bæsje, veldig kjekt egentlig. Tenker det ikke tar lange tiden før hun varsler når hun må tisse heller.

Nettene har godt forbausende bra, hun har sovnet med en gang jeg har lagt henne i buret og har våknet 1 gang i løpet av natten. Da har hun vært ute å tisset litt og så har hun sovnet igjen. Tør jeg håpe på at det fortsetter å gå så smertefritt?

Når hun ikke spinner rundt å finner på hyss eller ligger å sover, så ligger hun på fanget for å få kos. Der er iallefall hun og Indi ulike, DET hadde ikke Indi tid til da hun var lita. Knapt nok nå…..

Vi har så vidt begynt med hjemme alene trening ala tusle til postkassa og tilbake. Hun holdt på med en leke da jeg gikk, men hun så at jeg tok på meg skoa og gikk. Da jeg kom tilbake holdt hun fortsatt på med leka. HVA ikke det minste bekymret engang???

Ellers har vi så smått begynt å trene litt. Hun har skjønt at klikk betyr godbit og at å se på muttern istedenfor å se på godbiten er lønnsomt. Draleker er visst dritkult, hun tar i alt hun kan og brummer til og med litt. Tøff lita frøken det der 🙂 Vi har såvidt begynt å trene på å bytte leke med godbit også. Det siste vi prøvde oss på var håndtarget, hun har begynt å skjønne at hun skal dytte snuten borti hånden min, men jeg ser at hun grubler fælt.

Alt i alt er hun akkurat som en valp skal være, rampete, nysgjerrig, lærervillig, klønete og utrolig søt 🙂 🙂

Hvis noen lurer på hva Mia og Indi synes, så må jeg vel innrømme at de ikke er like begeistret for nykommeren som jeg er. Indi har til dels godtatt henne og er til og med litt nysgjerrig på henne. Hun trekker seg fortsatt unna når Joy får sine raptus, men er Joy rolig får hun ligge ved siden av Indi uten at Indi går sin vei. Mia derimot er en annen historie, det var mye knurring og store fine hvite tenner i starten. Nå nøyer hun seg stort sett med ett forsiktig knurr hvis Joy blir for innpåsliten. Mia flytter seg slettes ikke unna Joy, hun forventer at det er Joy som fjerner seg. Heldigvis tar Joy signalene godt og holder seg stort sett unna Mia.  I dag glemte faktisk Mia seg en liten stund å inviterte Joy med på lek, etter en liten stund kom hun plutselig på at hun egentlig ikke likte Joy så da måtte hun bare brumme litt igjen. Ja, ja, det ser iallfall ut som om det går seg til etterhvert.

Fine lille Joy 🙂

Publisert i Diverse | 1 kommentar