ÅRET 2012!

Da er vi kommet inn i ett nytt år og det er på tide å se på året som er gått. Siden dette er en blogg om mitt liv med hundene mine er det det jeg kommer til å skrive om. Året 2012 ble ett fint år med hundene mine, noe gikk som planlagt, noen gikk ikke helt etter planen og noe gikk over all forventning.

Jeg har vært heldig å hatt 2 hunder som har holdt seg friske og nogenlunde skadefri. Litt halting med påfølgene rodager har jeg hatt på dem, men ikke noe som ikke ett par dagers hvile har kurert.

Mia er Mia, ei herlig frøken som enda ikke er blitt for gammel til å finne på rampestreker og som gjør litt som hun selv vil. Hun koser seg stort på turer og hopper og spretter opp på stubber og steiner, hun mener selv at hun er fryktelig flink da 🙂 Dette er noe jeg lærte henne for å få fokuset vekk fra å lete opp møkk å rulle seg i når vi var på tur, jeg ble rimelig lei av å putte en stinkende hund i bilen, kjøre hjem og bade henne etter nesten hver tur. Nå har hun det så travelt med å lete etter noe å hoppe opp på at hun ikke har tid til å lete opp møkk. Ellers er hun en stor koseklump og ifølge familien er hun fryktelig bortskjemt, er det så rart da? Vi snakker jo om Dronninga 🙂

Indi har i løpet av året blitt voksen. Det ble hun igrunnen i løpet av sommeren, plutselig hadde jeg en helt annen hund å trene med. Jeg har måtte jobbet mye med hennes redsel for å feile på trening, en litt merkelig greie det der. Sånn i dagliglivet har hun hele tiden virket som en trygg og litt tøff frøken, men hvis hun har trodd at hun har gjort noe feil når vi har trent har hun falt helt sammen, også hvis hun har vært usikker på hva jeg ville hun skulle gjøre. Hennes løsning da var å bli helt passiv, dette var veldig uvant for meg for hvis Mia ikke får godbit skjønner hun at det hun gjode ikke er riktig og da prøver hun alle øvelsene hun kan for å se om godbiten kommer. Men Indi bare stoppet opp og var ikke villig til å prøve seg frem. Derfor ble tiden frem mot sommeren brukt til å jobbe opp selvtilliten hennes og få henne til å forstå at verden ikke gikk  under selv om hun gjorde feil. Jeg la enkelte øvelser på vent og fokuserte på øvelser hun var trygg på og ved nyinnlæring delte jeg opp i så mange momenter som jeg klarte. Tanken var at det fikk ta den tid det tok og at hvis jeg fikk jobbet henne trygg ville resultatene på stevner komme. I løpet av sommeren trente vi endel alene og Indi oppdaget at frisbe var det kuleste som fantes. Da jeg begynte å bruke frisbe som belønning var den så sterk at jeg kunne holde den tilbake hvis hun feilet og etterhvert prøvde hun bare hardere hvis hun ikke fikk frisben. Dermed kom hun over den store redselen for å feile og du så mye morsommere det er å trene en hund som virkelig tør prøve ut ting. Flinke lille snuppa 🙂

Noen stevner har det blitt i løpet av året også både på Mia og Indi. Indi har holdt ett jevnt godt nivå både i lydighet og i rallylydighet. I rallylydighet har Indi både klart championatet og 200 poeng av 200 mulige i Eliten, er rimelig stolt av det 🙂  I lydighet startet hun i kl. 2 og har gjort det greit, ikke superhøye poengsummer, men det som det har blitt trukket mest på er farten hennes og det mener jeg har kommet av hennes usikkerhet. Så gjennstår det da å se om jeg i år kan få opp farten hennes på lydighets stevner også, får jeg til det så tror jeg det blir veldig bra. Jeg regner med at Indi starter i lydighet kl. 3 til våren. Når det gjelder rallylydigheten er det jo bare å begynne på nytt for å klare championatet siden det er blitt en offesiell sport i NKK i år. Så får tiden vise om jeg gidder å reise til Sverige å stille henne ut for å få tittelen. Mia gikk sitt siste stevne i kl. 3 rallylydighet i januar og da klarte hun opprykket til Elite. Etter at hun startet i Elite har vi slitt litt. Hun har hele tiden elsket å trene rally, men på stevner har hun vært veldig dempet og treig etter at hun startet i Elite. Den lille frøkna som logret seg igjennom banen har liksom ikke vært der. Har tenkt med meg selv  at det muligens gikk litt for fort oppover i klassene for henne, så jeg bestemte meg for å trene masse i sommer slik at hun iallefall var trygg på øvelsene. Hvis hun fortsatt var like dempet på Morokulien i september skulle jeg pensjonere henne i konkurranse sammenheng, det er jo tross alt meningen at dette skal være gøy. På Morokulien så jeg glimt av den gode gamle Mia i ringen, så vi fortsetter en stund til å ser hvordan det utvikler seg. Det hadde jo vært moro å fått ett championat på henne også, men jeg gjør det ikke for enhver pris.

Stevneresultater

Mia har deltatt på 13 rallylydighets stevner i 2012. 1 stevne var i kl. 3 og resten i Elite. Resultatene ble:

7 Disk

3 tredje plasser

1 fjerdeplass

1 femteplass og

1 sjetteplass.

I klubbmesterskapet i lydighet kl. 1 ble det 6. plass på Mia

Indi har deltatt på 9 rallylydighets stevner i Eliten i 2012. Resultatene ble:

3 Disk

3 førsteplasser

2 andreplasser og

1 fjerdeplass

I lydighet har hun gått 5 stevner og 1 klubbmesterskap i kl. 2. Resultatet ble:

1 førsteplass

3 andreplasser

1 tredjeplass

I klubbbmesterskapet ble det 1. plass på henne.

Indi og jeg har da også fått kurset oss litt i 2012. Vi gikk 2 helgekurs i gjeting, utrolig lærerikt og morsomt. Hadde tiden strukket til ville jeg prøvd meg litt til, men jeg har innsett at jeg ikke kan få med meg alt som er gøy. Vi gikk også et helgekurs i konkurranselydighet, der fikk jeg med meg masse gode tips til å trene videre på i kl. 3 øvelsene.

Ellers har vi hatt masse flotte turer i løpet av året, noen i knallvær og mange nok i pissregn, heldigvis bryr ikke bikkjene seg om været så tur ble det uansett. Selvfølgelig fikk vi oss også en tur på hytta, det flotteste sted på jord både for 2- og 4 bente.

Sist men ikke minst så har flokken vokst med ett medlem. Lille Joy kom til oss i november, de 2 andre syntes det var noe herk med valp i huset men det har gått seg til og nå er hun fullt ut godkjent. Joy er en herlig valp, trygg, spinnvill, rampete og konstant lykkelig. Hun veksler mellom full turbo og soving. Det gikk en smule vilt for seg i starten, men nå ser det ut som om hun begynner å finne en balanse mellom hvile og aktivitet. Den store spenningen var å ta henne med på juleferie, ville juletreet bli stående? Hva med julegavene? Og alt annet jeg bekymret meg for før jeg dro, jeg må si at det gikk forbausende bra. Joy er en helt annen valp enn Indi var, hun minner meg mest om hvordan Mia var når hun var valp. Hun er ei viljesterk frøken og Mia har sett seg nødt til å oppdra henne litt, problemet er bare at den lille rakkeren svarer allerede og da tenner Mia for fullt. Jeg har faktisk måtte bryte opp ett par slosskamper allerede, jeg synes vel egentlig valpen er lovlig ung til å begynne å svare allerede, så dette kan jo bli spennede etterhvert. Uansett er hun en herlig valp og jeg gleder meg stort til å se hvordan hun utvikler seg videre. Hun har selvfølgelig begynt å trene allerede og vi trener både lydighet og rallylydighet, så får jeg se etterhvert om jeg satser på å konkurrere i begge grenene eller om jeg fokuserer på en av dem etterhvert.

Som dere sikkert skjønner koser jeg meg stort med de flotte bikkjene mine. Vi har mye kos og moro sammen. Gleder meg til å se hva dette året gir av opplevelser sammen med gjengen.086

Dette innlegget ble publisert i Diverse. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s