Jeg tror jeg har knekket koden!

Noen utfordringer skal man alltid ha når man trener hund, ellers er det jo ikke noe gøy. Men når det er sagt så er det jammen meg moro når ting går litt på skinner også 🙂

Indi er en flott hund å trene med, men hun har da sine greier hun også. Jeg har en stund slitt med farten på henne når det gjelder å jobbe ifra meg, da blir alt veldig treigt og det er igrunnen stort sett det vi har fått trekk for i konkurranser. Når det gjelder stå under marsj er det bråstopp, på dekk under marsj klasker hun rett ned i dekk og på avstanskommandering har hun både kjappe neddekk og oppsitt. Men når vi kommer til øvelsene, innkalling, ruta, apportering og hinder blir alt treigt.

Jeg har jobbet mye med å finne noe som funker for Indi. Godbiter er utelukket på de øvelsene. Ball øker til en viss grad tempoet, så sant det ikke er andre hunder der da…. Draleker er dritkule, men ifølge Indi kan man ikke holde på med slikt når man trener, da overser hun draleken fullstendig. Men nå har jeg funnet leken som drar opp tempoet og inntensiteten betraktelig.Jada, noe så enkelt som en frisbee. Jeg har i ett par uker stått på parkeringen og kastet frisbee 5-10 minutter før vi har gått på tur. I starten  bare kastet jeg uten å si noe og etterhvert som hun begynte å tyvstarte slengte jeg på komandoen FREM. Når hun begynte å holde god fart, begynte jeg å vente lengre og lengre før jeg kastet slik at hun måtte løpe langt frem uten å se seg tilbake før hun fikk frisbeen. Dette skjønte hun fort og dette syntes hun var moro.

Så var det på tide å videreutvikle leken med frisbeen. Indi har lært å tråkke på markør(kjeleunderlag), så jeg la ut markør og sa: FREM. Indi ga bånn gass og stoppet ved markøren. Da hun ble trygg på dette, la jeg markøren i ruta og vips så hadde jeg en hund som stormet inn i ruta og sto riktig plassert i ruta, HURRA, HURRA.

Måtte jo se om det funket på innkallinga også og det gjorde det jo. Startet med å si: PÅ PLASS og idet hun startet kastet jeg frisbeen bakover, bånn gass. Da vi hadde gjort det noen ganger så slengte jeg på stå komandoen og kastet frisbeen bak henne, hun bråstoppet. Jeg har også kjørt hele øvelsen noen ganger uten at hun har senket tempoet, men for det meste har jeg bare kjørt momenter.

På hoppet startet jeg med å si FREM og idet hun startet kastet jeg frisbeen over hinderet. Etterhvert som hun startet kjapt og hadde god fart begynte jeg å vente med å kaste til hun hadde hoppet. Der har jeg også kjørt hele øvelsen noen ganger og det har gått bra, men for det meste har jeg bare tatt de forskjellige momentene. Super fart og stor iver der også 🙂

Apporteringen har jo begynt å løsne hos henne siden den har blitt en trofast følgesvenn på turene. På turer har jeg kastet apporten i høyt gress eller på steinete underlag hvor den hopper og spretter, DRITKULT! Nå har jeg satt henne ifra meg og lagt apporten foran henne. Jeg har komandert henne til å apportere og idet hun har plukket opp apporten har jeg kastet frisbeen bak meg, bånn gass. Har også kjørt noen ganger hvor hun har måttet komme inn og levere apporten før jeg kaster frisbeen.

Når jeg har trent fvf, dekk under marsj og stå under marsj har jeg enten hatt frisbeen i lomma eller hengt den slik at hun ser den og hun har fått hente den når hun har vært flink. Jeg ser en helt annen inntensitet i henne på disse øvelsene nå 🙂

I tillegg til at jeg har fått god fart i frøkna, så ser jeg også at hun ikke er så redd for å feile lenger. Dette så jeg veldig godt i går da vi trente på slalomen. Hun pleier å bli veldig dempet da hun skjønner at hun feiler på slalomen. I går når hun feilet og hun innså at det ikke kom noen frisbee flyvende, så prøvde hun bare på nytt. Hun dempet ikke i det hele tatt og hun bare jobbet hardere for å få det riktig, sånt gleder a mor stort 🙂

Så blir det spennende å se om hun holder tempoet oppe i konkurranse da, den store testen blir i juli. Jeg har begynt å jobbe med tanke på å skape forventningen til at frisbeen kommer hvis hun er flink, ved å legge frisbeen ett stykke unna når vi trener og ved å variere mye i forhold til når belønningen kommer. Uansett om tempoet ikke blir helt som ønsket på stevnene i juli, så er jeg iallefall sikker på at dette kommer til å bli veldig bra etterhvert. Uansett så er det viktigeste at Indi og jeg har det moro på treningen og det har vi virkelig for tiden 🙂

Dette innlegget ble publisert i Lydighet. Bokmerk permalenken.

3 svar til Jeg tror jeg har knekket koden!

  1. Dette var virkelig morsomt å lese! 😀 Kjempekult!!!
    – og masse lykke til i konkurranser fremover. Spent på å høre resultatet!
    Flink hundetrener!!! 😀

  2. Johnd983 sier:

    I really enjoy the blog post. Great. kbkkeaddefbf

  3. Johne725 sier:

    Your weblog is 1 of a kind, i really like the way you organize the topics. daedaebffbbb

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s