Endelig løsna det!

I lengre tid har jeg jobbet med at Indi skal kunne leke med andre i nærheten og at hun skal få mere fart i enkelte øvelser og denne uka har virkelig ting løsna på treningene.

På tirsdag trente vi rally og da kunne jeg belønne med lek selv om det var andre hunder i nærheten. Hun datt litt ut da bestekompisen trente i nærheten og falt tilbake til det gamle mønsteret hvor hun overser leka og dytter på meg for å få godbit. Denne gangen fikk hun ingen godbit, men vi trakk oss litt lenger unna og jeg dro igang leken. Da gikk det veldig bra og vi kunne trene videre og belønne med leke. Vi har ennå ett lite stykke igjen til hun klarer å trene ved siden av kompisen uten å dette ut, men jeg er trygg på at det kommer etterhvert. Når jeg begynte å trene i Horten i januar, var det nok at det peip i en leke så datt hun helt ut og måtte jobbes inn igjen. Nå er det sjelden at hun bryr seg om at det piper litt rundt omkring og skulle hun dette ut tar hun seg inn selv og er klar for å trene videre.

I kveld hadde vi en utrolig bra treningsøkt som virkelig viste hvordan ting har løsna for henne. Vi var bare 2 på treningen men vi sørget for å få laget litt forstyrrelser likevel. Vi starta med en fellesdekk, ikke noe problem hun la seg raskt, lå rolig og hadde et kjapt oppsitt. Kjørte noen innkallinger og de 2 første gangene forventent hun en stå så da bremset hun opp halvveis. Etter det var det bånn gass på innkallingen.

I det siste har jeg trent endel apportering og jeg har jobbet mest for å få opp farten. Jeg har gått over til en stor apportbukk og har løpt ifra så fort hun har plukket opp apporten. Jeg har også prøvd med metall apport på samme måten og selv om hun er litt mere forsiktig når hun plukker den opp så har hun hatt god fart inn. Trente apporteringen på samme måte i kveld og nå er plutselig apporten dritkul. Hun stormet ut hentet apporten og stormet inn igjen. Da jeg skulle belønne med leke var ikke det interesant engang, hun dytta på apporten og ville jeg skulle kaste igjen. For all del jeg klager ikke jeg når bikkja plutselig bare vil apportere.

Så var det tid for ruta, hun raste inn og sto som ei påle. Jeg bellønnen med ball, hun hentet ballen leverte den, hoppa opp på benken og hentet apporten. Ok kaste engang til da….

Hoppet gikk fint, god fart over, kjapt ned i sitt og kjapt tilbake. Flinke lille snuppa.

Så begynte moroa, den andre hunden skulle trene apportering over hinder og før eieren rakk å kommandere sin hund og jeg rakk å reagere hadde Indi hoppa over hinderet, plukket opp apporten og hoppet tilbake. Hurra, hunden min kan apportere over hinder uten at vi har trent på det. For moro skyld slengte jeg metall apporten over hinderet og joda hun fiksa det også hun. Vi trente fvf, dekk under marsj og stå under marsj og det gikk så det suste. Så fort hun fikk en liten mulighet var hun oppe på benken og rappet apporten, så det ble igrunnen belønningen for den andre treningen hun gjorde.

Hun fikk også lete etter neseprøven i skogen og det er visst også dritkult for tiden, for det gikk i rakettfart.

Tenkte jeg skulle avslutte med at hun bare hoppet over hinderet for å beholde den farten vi har fått jobbet opp, men der fant hun sin egen lille vri. Hun hoppet over hinderet snudde 90 grader og raste inn og stoppa midt i ruta. Egentlig en litt stilig øvelse, lurer på om jeg skal forseslå det som en ny øvelse i lydghet. Kjekt å se  at ruta har blitt såpass kul at hun søker den på egenhånd.

Da treningsøkta var over fikk hun rusle litt rundt på egenhånd og jammen meg fikk hun seg ei ny venninde å leke med. Ikke ofte jeg ser at hun bare raser rundt å leker med andre hunder. Hun skal enten utforske eller så står hun å håper på at noen gidder å kaste ball med henne.

Det er så utrolig motiverende å trene når en virkelig ser fremskritt og det er så gøy å se at hun kan slå seg litt løs og til å med være litt rampete. Hun har lett for å ta treningen så veldig på alvor og er redd for å feile, men i dag bare storkoste hun seg og alt var en lek. Det var tydelig at hun hadde fått kjørt seg godt i kveld for da vi kom hjem måtte jeg vekke henne for å få henne ut av bilen. Fortsetter det sånn så tenker jeg resultatene som jeg håper på kommer gangske kjapt.

Dette innlegget ble publisert i Lydighet. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s