KUNNSKAP ELLER TEORI?

Etter over 20 år med hund, har jeg innsett at det er like mange eksperter på hund som det er hundeeiere. Jeg synes jo det er moro å høre om de forskjellige teorier som hundeeierene har og selvfølgelig har jeg jo mine egne. Jeg går stadig på kurs og er på evig jakt etter mere kunnskap. Noe av det jeg lærer på kurs tar jeg i bruk og noe forkaster jeg. For selv om jeg spør eksperter og er villig til å lære, så er det faktisk jeg som er ekspert på mine egne hunder.

Det jeg ofte føler mangler når noen uttaler seg veldig bastant om noe, er referanser til forskning som viser at de har rett. Det er synd at man er for bastant i sine uttalelser hvis man ikke har noe å bygge det på. En skal tross alt være klar over at noen kanskje kjøper rått det en sier og det kan jo ha konsekvenser for hundeholdet til den enkelte.

Nå tenker jeg egentlig ikke så mye på treningsteorier, for det finnes mange veier til en lydig hund. Noen liker jeg og noen liker jeg ikke.

Det jeg tenker mest på er bastante uttalelser som får meg til å lure på hvor i søtten det kom fra. Det er mange meninger om de forskjellige raser, noen kan ikke brukes til det og noen kan ikke brukes til det. Jada, jeg ser jo at det finnes begrensninger der, jeg tror nok ikke det hadde hatt noe for seg å tatt med meg Mia på jakt. Men hvis jeg ser på aktviteter som jeg holder på med som: Turer,rallylydighet, lydighet og agility så finnes det nok langt flere raser som kunne hatt glede av å holde på med noen av de aktivitetene. Det er nok mange som ikke bruker hundene sine fordi de har blitt fortalt at deres rase ikke kan brukes til feks. agility. Vel det kan kanskje stemme at ikke alle hunder er bygget for fart og smidighet, men det betyr ikke nødvendigvis ikke at hunden ikke ville hatt glede av å trene agility. Det er faktisk ikke alle som er opptatt av å konkurrere, men som kun vil gjøre noe morsomt sammen med hunden sin. Det må jo være rom for dette også, la hunden gjøre det i sitt tempo og føle at den mestrer noe. Da jeg hadde min forrige border ble jeg fortalt at bordere ikke kunne gå spor, jeg måtte jo bare prøve. Vi gikk ett kurs og den borderen gikk spor så det suste, selv instruktøren ble imponert over hvor flink hun var.

Grunnen til har begynt å tenke endel på dette er at jeg har fått servert endel «sannheter» angående mine egne hunder. Heldigvis lever mine hunder i lykkelig uvitenhet om sine oppleste og vedtatte begrensninger. Rett og slett fordi jeg ikke sluker rått det folk forteller meg. Da jeg fikk tibbe, fikk jeg høre at det var umulig å trene dem fordi de var så sære. Jada, Mia har da sine nykker, men det er da så absolutt mulig å trene henne. At hun i løpet av få måneder har klart å lære seg alle øvelsene i rallylydighet tyder vel på at hun både kan og vil lære. Men her kommer jeg til det som jeg tror er litt av årsaken til den påstanden: Man har for liten kunnskap om rasen og man har kjørt seg fast i ett spor når det gjelder hvordan man trener hund. Jeg må faktisk ta hensyn til hva slags rase Mia er og hennes personlighet når vi trener. Hadde jeg trent henne på samme måten som jeg trener borderen min, hadde jeg ikke fått til noenting med Mia.

Så kommer vi til borderen min da, der er det også mye synsing og mange meninger uten at jeg har sett noen videnskaplig forskning på det. Jada, borderen er lettlært, ingen tvil om det. Men nå kommer vi til det som jeg synes er litt morsomt. Når du har border, så er det faktisk viktig hvilke farge du har på borderen din. Da jeg skulle ha meg ny border så var jeg så naiv at jeg gikk frem på samme måte som da jeg skulle skaffe meg en tibbe. Jeg sjekket litt rundt og fant det som jeg mente måtte være en seriøs oppdretter. Sjekket at både mor og far hadde god helse og gemytt, så tittet jeg på valpene for å se om de virket sosiale og trygge. Så ble det da lille Indi som skulle bli min, ifølge «eksperter» var det en tabbe. Nå skal jeg være den første til å innrømme at jeg ikke kan en dritt om genetikk og hvilke påvirkning fargene har på hunden, så det er mulig at noen av teoriene jeg har fått servert stemmer. Personlig synes jeg iallefall noe av det høres ut som tullball. Det første jeg fikk høre da jeg fikk Indi, var at blue merle bordere ikke var så smarte som andre bordere. Fryktelig teit av meg å kjøpe en dum hund, når jeg hadde tenkt å konkurrere i lydghet med den gitt. Nå synes nå ikke jeg at Indi virker spesielt dum, selv om jeg ikke helt vet hvordan man måler en hund sin inteligens. Det neste jeg fikk høre var at blue merle bordere ikke kunne gjete. Nå ville jo det ikke vært noen stor katastrofe for meg, men jeg måtte jo spørre om hvorfor de ikke kunne gjete. Svaret var at de pga. at de var så lyse, så respekterte ikke sauene dem. Mulig det , jeg har verken peiling på sau eller gjeting, men når noen sier det går ikke så må Lise prøve. Så jeg håper å få gått ett gjeterkurs til våren. Indi ble testet på sau når hun var 1 år og interessen var så absolutt der og flyttet på sauene klarte hun også, men vi får da se etterhvert om den teorien stemmer. Så kommer vi til den teorien jeg fikk servert i dag, som jeg virkelig synes er morsom. Blue merle hunder (dette gjaldt visst alle raser)kan ikke svømme så godt som andre hunder. Måtte jo spørre hvorfor, fikk til svar at hvite hunder ofte har problemer med hørsel og balansenervene, noe som gjør det vanskelig for dem å svømme. Siden det var så mye hvitt i blue merle hundene hadde de de samme problemene, så det så. Obs! I min uvitenhet har jeg latt Indi få ta seg en svømmetur når vi er på tur. Kanskje jeg må slutte med det, jeg vil jo ikke at den stakkars hunden min skal drukne må vite.

Så her sitter jeg da med en tibbe som ikke kan trenes og en border som er dum, ikke kan gjete og ikke kan svømme. Så neste gang jeg skal ha en border skal jeg iallefall ha en svart border, slik at jeg får en smart hund, som kan gjete og svømme. Imens får jeg bare slite med de håpløse dyrene som jeg har. Selv trodde jeg at jeg hadde verdens søteste, smarteste og flinkeste hunder for så naiv var faktisk jeg.

Dette var ment som et lite spark til dem som har utnevnt seg selv som eksperter og som faktisk uttaler seg om ting de ikke kan. Deres hunder blir verken bedre eller dårligere av at dere rakker ned på andres hunder.Nå er heldigvis ikke jeg hårsår i det hele tatt og er også så merkelig skrudd sammen at hvis noen sier at det ikke går, så må det bare prøves. Men kanskje vi heller skal gi kreditt til de som vil aktivisere sine hunder uansett rase, farge og evner. Jeg har iallefall erfart at du stort sett får til det en vil hvis en er villig til å se bort ifra oppleste «sannheter» og gjøre en innsats. Det viktigeste må da være at en har veltilpassede og lykkelige hunder.

Så alle hundeeiere gjør det som dere og hunden deres synes er gøy, selv om noen forteller dere at dette kan ikke hunden deres. Det vet dere ikke før dere har prøvd, gjør dere vel?

Dette innlegget ble publisert i Diverse. Bokmerk permalenken.

2 svar til KUNNSKAP ELLER TEORI?

  1. linn christensen sier:

    Meget bra skrevet:) Vi får slite med våre dumme hunder:)

  2. Nina sier:

    Herlig og bra skrevet Lise 🙂
    Jobb sammen med den hunden du har og respekter og utnytt personligheten dens så får du til det meste 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s