Snart klare for Elite

I dag var det nok en spennende dag med stevner i rally lydighet. Vi har trent jevnt og trutt siden Morokulien i september og jeg følte at det meste var på plass. Men siden ingen av bikkjene har deltatt på innendørs stevne før var jeg litt spent på hvordan bikkjene ville takle det. Det ble vel omtrent som jeg trodde. Mia brydde seg ikke det minste om alle luktene og lydene, mens Indi syntes det var skikkelig ekkelt å være der.

Indi skulle først i ringen og jeg kan vel ikke akkurat si at det sprutet av henne. Hun var veldig dempet, men jobbet på. Vi kom oss greit igjennom banen selv om jeg syntes det føltes trått. Med Mia føltes det ikke så trått selv om hun faktisk brukte lengre tid enn Indi, men alt føles jo så mye bedre når en går med en hund som bare er fornøyd å gjør sitt aller beste. Litt småfeil ble det jo og jeg måtte gjøre om igjen en øvelse, så jeg var litt usikker på om vi hadde disket.

Da jeg kom ut av banen med Mia, fikk jeg beskjed om at det var briefing for klasse 3 på stevne nr. 2 om ett par minutter. Da ble jeg svett da, en må liksom omstille seg litt til nytt stevne og ny bane. På toppen av det hele skulle Mia starte som nr.1, heldigvis fikk jeg byttet slik at jeg kunne starte med Indi først. Hadde jeg ikke fått byttet hadde jeg nok valgt å trekke Mia for jeg er litt opptatt av at bikkjene skal synes dette er gøy. Mia blir faktisk veldig sliten av ett stevne, så hun trenger en hvil før hun skal på banen igjen.

Så da var det Indi og meg igjen da, det føltes fortsatt litt trått, men jeg følte at det gikk noe bedre enn det første stevnet. Men plutselig var inn i front og rygg ukjent for henne. Litt merkelig siden hun har rygget litt i hytt og gevær i det siste. Vel vi prøvde igjen og da fikk hun det til. Resten gikk bra og vi hadde til og med kontakt innimellom. så var det å få vekket dovendyret da, Mia er en utrolig laid back hund, men det kan jo av og til bli for mye av det gode. Det finnes mange måter å varme opp en hund på, Mia fikk opp på 2 og danse, det er nemlig kult det. Dermed var hun lykkelig og klar for å gå banen. Hun hadde super kontakt hele tiden og bortsett fra ett par dobbelt kommandoer og en aldri så liten stopp i banen, gikk det veldig bra.

Målene jeg hadde satt meg for dagen var at jeg ville klare opprykket til Elite med Indi, siden hun bare manglet ett napp følte jeg at det var mulig å få til. Ellers skulle vi bare ha det gøy. Skulle jeg få ett napp med Mia også, ville jo det vært supert. Hadde jo vært kjekt med en stevnedag uten noen disk også, det har jeg jo ikke opplevd siden i mai da vi debuterte.

Så var det premieutdelingen da, de startet med resultatene fra stevne nr. 2. Først ble de som hadde disket ropt opp, jippi jeg var ikke med.  Mia snuppa endte på 4. plass med 195 poeng, HURRA da mangler Mia bare ett napp for opprykk til Elite. Indi kom på 2. plass med 196 poeng og verdens hyggeligste kommentar på kritikkskjemaet. Der var det skrevet NYDELIG, veldig kjekt når en selv føler at ikke alt var tipptopp. Skal ikke se bort ifra at jeg er en smule for kritisk til hundenes og egne prestasjoner. Så var det resultatene fra stevne nr. 1 da, HURRA ingen disk denne gangen heller. Mia endte på 3. plass med 187 poeng. Ja,ja ikke opprykk til Elite i dag, men flink var hu lell Dronninga. Indi kom på 1. plass med 194 poeng. Dermed har flinkeste lille snuppa mi opprykket til Elite.

Det som jeg synes er mest imponerende er at Indi faktisk presterte såpass bra selv om hun var i en setting hun ikke var komfortabel i. Det handler vel litt om at hun stoler på at jeg er der for henne og at jeg ikke ber om mere enn jeg veit hun kan takle. Det er flott å se at hun har så stor tillit til meg og at hun uansett gjør sitt beste. Det er også utrolig imponerende å se hvor Mia har utviklet seg i det siste året. Hun har alltid vært en trygg og stødig, men når det gjelder arbeidslyst har hun hatt en voldsom utvikling. Før var hun en hund som stort sett jobbet kun hvis det passet henne og stadig vekk trengte noen innlagte hviledager for å prestere. Nå gir hun alt hver gang bare hu mor passer på at det ikke blir for mye terping.

Hvem hadde vel trudd da jeg gikk kurs hos Birthe Thoresen i april, at jeg 7 måneder senere har en hund med opprykk til Elite og en hund som bare mangler 1 napp for å få opprykk til Elite. Det er takket være en særdeles positiv og dyktig instruktør, ett flott treningsmiljø og selvfølgelig verdens flinkeste hunder. Også en eier som liksom alltid ser ting vi kunne gjort bedre, som har blitt flinkere til å jobbe mere strukturert og blitt flinkere til å trene på hundenes premisser. Jada, selvskryt, men litt kreditt for at det går så bra skal jaggu meg jeg også ha. Resultatene har slettes ikke kommet rekene på ei fjøl.

Dette innlegget ble publisert i Rally-lydighet. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s