Lydighetstrening

I kveld var jeg i Horten Hundeklubb for å trene Indi. Der fikk jeg virkelig testet ut det jeg pleier å si : Den som gir seg er en dritt.

Med en gang jeg kom dit merket jeg at Indi ikke var med i det hele tatt, en smule frustrerende siden hun har vært veldig flink de siste gangene vi har trent der. Det var mange hunder på treningen og det var ett par nye der også, det var nok til at hun mistet fokus helt. Vi skulle starte med tannvisning, etter 2 forsøk hvor det ikke var mulig å få Indi til å følge med, avbrøt jeg det hele, parkerte henne og tok meg pause. Vi kommer iallefall ingen vei hvis jeg blir frustrert. Indi syntes det var fryktelig frustrerende at hun ikke fikk være med å trene.

Etter en god pause prøvde vi på nytt. Da var det lineføring, innkalling og stå på programmet, det gikk tålelig bra men ikke mere heller. Jeg liker ikke å gå hjem med følelsen av at vi har hatt ei dårlig treningsøkt, så jeg bestemte meg for å bli med neste gruppe å trene. De trener på kl.1 øvelsene med tanke på at de ønsker og begynne å konkurrere. Siden bare 3 møtte opp, ville jeg se om Indi klarte bedre å holde fokus med mindre forstyrrelser.

Også her startet vi med tannvisning, Indi både satt og holdt kontakten, HURRA. Så var det tid for fellesdekk, perfekt ned dekk og dyret ble liggende, nå snakker vi. Lineføringa gikk også mye bedre, fikk hjelp til å venneklikke slik at jeg ikke trengte å følge med på Indi. Det funka veldig bra. Når vi trente på ståen var målet å få en trygg stå. La inn forstyrrelser ved å gå foran, bak, på sidene og rundt Indi. Hun sto, så jeg måtte jo bare tøye strikken litt til. Jeg kastet kongen bak henne og hun sto som ei påle. Det ligner mere på den flinke vovsen min det. Det samme gjorde vi med dekken, der kunne jeg, gå foran, bak, rundt, løpe forbi, skritte over henne og kaste kongen. Hun lå uansett hva jeg gjorde. Så nesten ut som hun tenkte : Du lurer ikke meg muttern jeg ligger åkke som.

Noen ganger når ting ikke fungerer kan det være greit å bare avslutte treningen, men denne gangen var det positivt både for meg og Indi at jeg ikke ga meg. Veldig kjekt å reise hjem med følelsen av at en har verdens flinkeste hund.

Indi må jo en eller annen gang lære seg til å jobbe med forstyrrelser for det vil det alltid være under konkurranse og jeg har jo lyst til å konkurrere med henne etterhvert. Så til neste mandag har jeg lagt en plan på hvordan jeg skal få henne til å jobbe selv om det er mye forstyrrelser der. Blir spennende  se om planen fungerer.

Dette innlegget ble publisert i Lydighet. Bokmerk permalenken.

1 svar til Lydighetstrening

  1. Bjørg Eva sier:

    Flink du er 🙂 Sant det, den som gir seg er en dritt 😛

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s