Endelig løsna det!

I lengre tid har jeg jobbet med at Indi skal kunne leke med andre i nærheten og at hun skal få mere fart i enkelte øvelser og denne uka har virkelig ting løsna på treningene.

På tirsdag trente vi rally og da kunne jeg belønne med lek selv om det var andre hunder i nærheten. Hun datt litt ut da bestekompisen trente i nærheten og falt tilbake til det gamle mønsteret hvor hun overser leka og dytter på meg for å få godbit. Denne gangen fikk hun ingen godbit, men vi trakk oss litt lenger unna og jeg dro igang leken. Da gikk det veldig bra og vi kunne trene videre og belønne med leke. Vi har ennå ett lite stykke igjen til hun klarer å trene ved siden av kompisen uten å dette ut, men jeg er trygg på at det kommer etterhvert. Når jeg begynte å trene i Horten i januar, var det nok at det peip i en leke så datt hun helt ut og måtte jobbes inn igjen. Nå er det sjelden at hun bryr seg om at det piper litt rundt omkring og skulle hun dette ut tar hun seg inn selv og er klar for å trene videre.

I kveld hadde vi en utrolig bra treningsøkt som virkelig viste hvordan ting har løsna for henne. Vi var bare 2 på treningen men vi sørget for å få laget litt forstyrrelser likevel. Vi starta med en fellesdekk, ikke noe problem hun la seg raskt, lå rolig og hadde et kjapt oppsitt. Kjørte noen innkallinger og de 2 første gangene forventent hun en stå så da bremset hun opp halvveis. Etter det var det bånn gass på innkallingen.

I det siste har jeg trent endel apportering og jeg har jobbet mest for å få opp farten. Jeg har gått over til en stor apportbukk og har løpt ifra så fort hun har plukket opp apporten. Jeg har også prøvd med metall apport på samme måten og selv om hun er litt mere forsiktig når hun plukker den opp så har hun hatt god fart inn. Trente apporteringen på samme måte i kveld og nå er plutselig apporten dritkul. Hun stormet ut hentet apporten og stormet inn igjen. Da jeg skulle belønne med leke var ikke det interesant engang, hun dytta på apporten og ville jeg skulle kaste igjen. For all del jeg klager ikke jeg når bikkja plutselig bare vil apportere.

Så var det tid for ruta, hun raste inn og sto som ei påle. Jeg bellønnen med ball, hun hentet ballen leverte den, hoppa opp på benken og hentet apporten. Ok kaste engang til da….

Hoppet gikk fint, god fart over, kjapt ned i sitt og kjapt tilbake. Flinke lille snuppa.

Så begynte moroa, den andre hunden skulle trene apportering over hinder og før eieren rakk å kommandere sin hund og jeg rakk å reagere hadde Indi hoppa over hinderet, plukket opp apporten og hoppet tilbake. Hurra, hunden min kan apportere over hinder uten at vi har trent på det. For moro skyld slengte jeg metall apporten over hinderet og joda hun fiksa det også hun. Vi trente fvf, dekk under marsj og stå under marsj og det gikk så det suste. Så fort hun fikk en liten mulighet var hun oppe på benken og rappet apporten, så det ble igrunnen belønningen for den andre treningen hun gjorde.

Hun fikk også lete etter neseprøven i skogen og det er visst også dritkult for tiden, for det gikk i rakettfart.

Tenkte jeg skulle avslutte med at hun bare hoppet over hinderet for å beholde den farten vi har fått jobbet opp, men der fant hun sin egen lille vri. Hun hoppet over hinderet snudde 90 grader og raste inn og stoppa midt i ruta. Egentlig en litt stilig øvelse, lurer på om jeg skal forseslå det som en ny øvelse i lydghet. Kjekt å se  at ruta har blitt såpass kul at hun søker den på egenhånd.

Da treningsøkta var over fikk hun rusle litt rundt på egenhånd og jammen meg fikk hun seg ei ny venninde å leke med. Ikke ofte jeg ser at hun bare raser rundt å leker med andre hunder. Hun skal enten utforske eller så står hun å håper på at noen gidder å kaste ball med henne.

Det er så utrolig motiverende å trene når en virkelig ser fremskritt og det er så gøy å se at hun kan slå seg litt løs og til å med være litt rampete. Hun har lett for å ta treningen så veldig på alvor og er redd for å feile, men i dag bare storkoste hun seg og alt var en lek. Det var tydelig at hun hadde fått kjørt seg godt i kveld for da vi kom hjem måtte jeg vekke henne for å få henne ut av bilen. Fortsetter det sånn så tenker jeg resultatene som jeg håper på kommer gangske kjapt.

DET ER ALDRI KJEDELIG Å TRENE EN TIBBE!

Til tider kan det være både krevende og frustrerende å trene en tibbe, men kjedelig er det aldri.

I forrige uke startet vi opp igjen med agilitytrening etter å ha hatt en pause i vinter. Jeg liker nemlig ikke å trene inne i hall, så derfor blir det bare trening på oss når det er utetrening. De eneste ambisjonene jeg har i agility er at bikkjene skal ha det gøy. Siden vi ikke trener så mye forventer jeg ikke at de skal bli superflinke, men jeg ser at det går fremover likevel.

Forrige onsdag var Mia i slaget og koste seg stort på banen, hun hadde god fart over hindrene og slalomen gikk greit. Som vanlig var bommen og tunnelen superkul, så der var det bånn gass. I dag var ble det en helt annen historie, jeg merket med en gang at hun var i “jeg gjør som jeg vil humør”. Det var så vidt hun orket å hoppe over hindrene for de var da så skrekkelig høye må vite (vi prøvde å sette dem lavere, men de var fortsatt skrekkelig høye altså) , så jeg droppa å trene hoppehindre. Tenkte at da får vi gjøre ting som hun synes er ekstra morsomme da. Starta med mønet og da kvikna hun til gitt, hun raste over mønet i full fart dreit i godbit skåla, tverrsnudde og raste over igjen. Midt oppå mønet stoppet hun opp tittet seg rundt og oppdaget bommen. Da var det i full fart ned og rett bort til bommen også var det å rase over den ett par ganger. Jeg syntes det var kjekt med hund som trente seg selv, men de som tar agility trening litt mer på alvor enn meg var visst ikke enige. Samma det Mia hadde det supermoro og vi skal jo aldri konkurere i agility likevel. Etter en liten pause i buret tenkte jeg at vi fikk gjøre ett nytt forsøk, hun somla seg igjennom slalomen og overså glatt hoppehinderet. Ja,ja, prøve tunell da kanskje, joda det var dritkult. Full fart igjennom snurre 2 ganger rundt, rase igjennom igjen og ut på den andre siden, rygge i full fart for så å smelle ned i en dekk. Det ble ei veldig kort økt gitt. Etter en lang pause tenkte jeg at jeg fikk gjøre ett forsøk til, men da jeg skulle ta henne ut av buret fikk jeg ett blikk som sa: Tuller du med meg, trene mere nå som det har begynt å regne? Nei takk jeg har det fint her jeg er. Så da var hun ferdig med kveldens trening. Sånn er det bare å trene med Mia, en må liksom bare ta det som det kommer. Noen ganger er det bånn gass og noen ganger ser det ut som om hun kjeder seg til døde. Sånn er det uansett hva vi trener, enten det er lydighet, rally eller agility. Å trene på triks er vel det eneste som hun alltid synes er gøy. Så å trene tibbe krever at man ikke tar ting altfor seriøst og at man har mye humor ellers ville det blitt altfor frustrerende å trene. Men jeg elsker jo den lille dronninga med den STORE personligheten uansett jeg da.

Å trene med Indi er jo en helt annen historie. Hun har kommet seg veldig i agility og går høyst motvillig i buret når hun skal ha pause. Den farten som vi jobber for å få opp i lydighet er overhodet ikke noe problem i agility. Her er det mere om å gjøre å holde litt igjen for ellers går det litt over stokk å stein. Hun raser over både bommen og vippa i så stor fart at hun detter av hvis jeg ikke holder igjen. Detter hun av blir hun ikke skremt av det, men vil opp igjen med en gang. Foreløpig trener vi bare på lave hopp for visst vi setter opp på riktig høyde raser hun under for å komme fortere til godbitskålen. Hun har blitt mye flinkere på hoppkombinasjoner også, eller kanskje det er eieren som har blitt litt flinkere til å handle henne? Vi har fortsatt masse å jobbe med for selv om ikke hun heller skal konkurrere i agility, så vil jeg jo at vi skal bli så gode som mulig. Uansett en fantastisk hund å jobbe med som sikkert kunne blitt ett råskinn i agility hvis vi bare hadde hatt tid til å trene mere agility.

Lydighet kl.2

I dag var det nok en gang tid for å dra på lydighetsstevne, denne gangen var det Norsk Retrieverklubb Vestfold som arrangerte stevnet. Både stevneplassen og været var bra så dette lå an til å bli en fin dag. Jeg var spent men ikke supernervøs og Indi så ut til å ta det hele med stor ro, i overkant stor ro skulle det vise seg. La oss nå like godt se på hvordan de enkelte øvelsene gikk.

Fellesdekk 8,5: Kjapt fint neddekk, men INGEN kan noensinne påstå at jeg har en stressa hund. Da jeg kom tilbake fra bak telte lå hun pent der hun skulle så jeg var fornøyd. Da jeg kom inntil gløtta hun opp på meg og begynte å gjespe. Hun var så opptatt av å gjespe at hun ikke hørte den første kommandoen, så jeg måtte slenge på en kommando til for å få henne opp. Dommeren sa det så ut som om hun holdt på å sovne, slå den…..

Fri ved foten 8: Hun fulgte da med, men hun fulgte med alt annet samtidig. Dermed så hang hun litt etter i en helomvending og satte seg litt for langt foran meg på en holdt, men hun justerte seg selv inn på den. Dommeren kunne tenke seg litt mere sprut, JEG OGSÅ….

Dekk under marsj 9.5: litt usikker på hva han trakk for der.

Innkalling med stå 7: Der hadde hun faktisk veldig god fart for en gangs skyld, såpass god fart at det tok litt for mange skritt før hun sto, men hun dro igang med bra fart videre inn. Er egentlig veldig fornøyd med øvelsen selv om det ikke ble så bra med poeng, hvis hun nå får inn en bra fart skal det vel gå greit å få en kjapp stå etterhvert.

Stå under marsj 8,5:  Litt treig stopp og litt treig holdt.

Fremadsending med stå 7: Der løp hun kjapt ut til venstre for ruta for i den retningen var det noen som klappet, fikk dirrigert henne inn i ruta og hun stoppet på kommando.

Apportering 6,5: Jeg var igrunnen veldig spent på den øvelsen for forrige lørdag stoppet hun helt opp etter hun hadde plukket opp apporten. hun hadde nemlig fått det for seg at Dommeren skulle ta apporten hennes. Tidligere i uka har jeg kasta apporten og løpt ifra idet hun har plukket opp apporten og det har funka bra, men på fredag ville hun ikke plukket den opp i det hele tatt. Så var det dagens løsning på apporten for Indi da, hun løp kjapt ut plukket opp apporten og løp bort til dommeren og prøvde å levere den til han. Ropte på henne og hun kom inn og leverte apporten pent ifra seg. Dommeren bemerket at det ikke nyttet å bestikke Dommeren, shit.

Hopp over hinder med sitt 7: Hun hoppa fint over, sjena langt mot venstre og fikk somla seg i en sitt til slutt, hoppet greit tilbake å satte seg. Det mest imponerende var at hun faktisk hoppet hinderet tilbake og ikke løp ved siden av hinderet, det tyder på at hun iallefall har skjønt øvelsen.

Kontroll over hunden på avstand 6: Det har vært en øvelse hun har vært veldig trygg på, men i dag var det helt ukjent for henne og jeg måtte til med dobbeltkommandoer på oppsittene og siste neddekket. Egentlig bare irriterende spør du meg.

Helhetsinntrykk 9

Det resulterte i 153,5 poeng og 2. plass. Jeg er i hovedsaklig fornøyd, men jeg syntes det var ergelig med fellesdekken og avstandskommandoen. I dag var hun ikke så dempa som forrige lørdag å det er jo veldig positivt. Ser også at det var mere fart i henne i dag, så hvis bare det vimsehuet kan få samlet seg litt så skal nok dette bli bra til slutt. Mens vi var i ringen fikk hun med seg premieutdelingen for kl.1, hun fikk med seg at det satt kjentfolk inne i teltet, hun fikk med seg at det var noen som lekte med en pipeleke og hun fikk med seg 2 hunder som lekte rett ved ringen, alt dette registrerte hun mens hun gjorde øvelsene, snakker om multitasking. Det skal hun iallefall ha, hun kobler ikke helt ut under forstyrrelser. Hvis hun nå kan lære seg å ikke bry seg om annet enn det som foregår i ringen, så regner jeg med at vi snart skal få halt i land opprykket til kl. 3. Den som gir seg er en dritt……

 

 

Indi sin debut i lydighet kl. 2.

I dag debuterte Indi i klasse 2 og merkelig nok var jeg ikke spesielt nervøs denne gangen, men spent var jeg. Resultatene ble vel så nogenlunde som forventet og til tross for ett par femmere er jeg veldig fornøyd. Indi har masse stevne erfaring fra rallylydighet, men har kun gått 2 lydighetsstevner og det var på våren i fjor. Jeg regnet med at hun ville dempe seg i ringen og det gjorde hun også, det går jo ut over farten, noe som igjen gir endel trekk. Monenten i seg selv var bra, raske holdter, neddekk og oppsitt. Jeg har jobbet mye med meg selv for å finne ut hvordan jeg best mulig skal hjelpe Indi på stevner slik at hun etterhvert skal bli tryggere og dermed få opp farten. Da både med tanke på oppladning, oppvarming og hvordan jeg er i ringen. Dette er jo mye enklere i rallylydighet hvor du faktisk kan snakke med bikkja hele tiden i ringen. Jeg er sikker på at med litt mere trening, litt modning og mere stevne erfaring så vil resultatene komme. Indi har tross alt fått til mye med tanke på hvor ung hun er og at hun konkurrerer i 2 forskjellige hundesporter.

Men la oss nå se litt på poengene:

Fellesdekk: 10, ikke mye å klage på der vel.

Fri ved foten: 8,5, fulgte bra, men datt ut litt innimellom.

Dekk under marsj: 9,5, bittelitt treig på neddekket, bare bittelitt altså.

Innkalling fra sitt med stå: 7, det var den farta da.

Stå under marsj: 8,5, gikk litt for langt før hun stoppet.

Fremadsending med stå: 5, der var dommeren snill altså. For en gang skyld hadde hun greit fart ut mot ruta og gikk inn riktig, men stoppet ikke på komando og gikk ut bak ruta. Fikk henne til å gå inn i ruta igjen og stå, puh.

Apportering: 5, litt treig ut til apporten, plukket den pent opp, snudde gikk noen skritt og stoppet. Dommeren så på henne og han hadde helt sikkert tenkt å ta fra henne apporten(hun har nemlig fått det for seg at hvis noen står i nærheten så har dem tenkt å ta apporten fra henne) Fikk henne til slutt inn og avleveringen gikk bra.

Fritt hopp over hinder med sitt: 7, hoppet greit over, snuste litt og så satte hun seg. Hoppet fint tilbaket og innsittet var bra.

Kontoll over hunden på avstand: 9, litt treig på 1. oppsittet, resten var bra.

Helhetsinntrykk: 8,5

Resultatet ble 156 poeng og 2. plass.

Ser klart at det er de øvelsene som hun må jobbe selvstendig ifra meg som hun sliter mest med. Regner med at vi skal få til det etterhvert også. Alt i alt synes jeg det var mye bra der, så nå er det bare å lade opp på nytt og gjøre seg klar til stevne neste lørdag.

Flinke lille snuppa mi:

Tur til Merkedammen!

Dette galleriet inneholder 15 bilder.

I går tok Sonja og jeg med bikkjene på tur og denne gangen hadde vi flott vær på turen. Vi startet ved Merkedammen og vi gikk opp til Skalhogg hvor vi hadde den første kaffepausen. Så gikk ferden videre mot … Fortsett å lese →

Trening!

Jeg fikk muligheten til å trene i hallen på Drammen Hundepark i dag. Det var konkurransetrenig, så det var satt opp en ring og vi benka oss rundt ringen med bur, stoler og bikkjer. En radio sto å skravla med seg selv i en krok og de forstyrrelser som man kan forvente å få i konkurranse var til stede. For eksempel PIPEBALLER, den ultimate forstyrrelse. Det var kun en hund som Indi kjente der og resten var fremmede.

Alle fikk kjørt igjennom de øvelsene de ville og vi hadde en til å komandere. Jeg gikk igjennom alle øvelsene i kl. 2 for å se hvordan vi ligger an. Planen er å debutere i kl. 2 i april. Starta med fellesdekk med skjult fører, hun lå stille i starten men så ble det mye snusing. Hun har pleid å ligge helt fint på fellesdekken, men det var veldig mye lukter der. Så vi får jobbe litt med det fremover. Ved fri ved foten var hun veldig dempa, hun gikk egentlig veldig pent men hun lurte fælt på den radioen som sto og prata. Dekk under marsj gikk greit. På innkallinga var ståen bra, men ellers var det dårlig fart. På stå under marsj stoppa hun pent, men hun sto å titta på damen og dempet. Det virker som om hun trodde det var øvelsen: Stå under marsj med berøring som vi har i rallylydighet og den HATER hun. På fremadsending til ruta kunne jeg tenkt meg litt mere fart, men hun plasserte seg veldig fint i ruta. På apporteringen ble det plutselig litt fart på frøkna, ett lite forsøk på å drepe apporten og så inn til muttern med apportbukken, men hun slapp den ned. Hun plukka den opp igjen og leverte den pent. På hinderet hoppet hun fint over for så stoppe opp for å snuse. Jobbet opp igjen kontakten og fikk avsluttet øvelsen. På avstandskommandoen var det vel ikke mye å trekke på, hun hadde ikke noe fremdrift på den og hun setter seg helt opp.  Selv om det jevnt over kunne vært mere fart var det veldig mye bra der. Jeg har også opplevd på rallylydighets stevner at hun blir veldig dempa når det er innendørs. Så jeg er sikker på at med mere trygghet så vil farten komme. All den snusinga fikk jeg jo en forklaring på etterhvert, så at flere heiv godbiter ute i ringen og at flere av dem ble liggende igjen.

Jeg prøvde å leke med Indi inne i hallen, men det ble for skummelt. Det var andre hunder der må vite. Etter hun hadde vært i ringen, så fikk hun en god pause. Etterpå trente vi litt rallyøvelser og da gikk hun som ei kule. Vi har jo trent mest rallylydighet så det er hun mye tryggere på. Etter nok en pause og en ny økt med rally, så kunne hun sannelig leke litt også

Alt i alt er jeg superfornøyd med dagens trening og det er nok akkurat dette Indi trenger. Så da er det vel bare å stå på å trene videre og satse på at vi er klare i april.

Lek!

Hvem skulle tro at noe så enkelt som å leke skulle føre til så masse hodebry hos meg. Indi sliter stort med å leke hvis det er andre hunder i nærheten, mens hvis vi er alene så er det fullt trykk og tydelig at hun synes det er moro.

Når vi trener sammen med andre å jeg prøver å belønne med leke, så overser hun leken og dytter på meg for å få godbit. Noen tenker vel nå : Hva er problemet? Belønn med godbiter da vel. Joda, det er jo en løsning det, men jeg ser jo at når jeg belønner med leke får jeg høyere inntensitet og større fart under treningen. Vel og merke når vi er alene.

Er litt usikker på hvorfor hun ikke vil leke med andre i nærheten, men regner med at det handler om litt usikkerhet. Hun bor med ei bølle av en tibbe som glatt tar det hun vil ha av leker og selv om Indi prøver å si ifra at det er hennes leke blir det overhode ikke tatt hensyn til. Vil Mia ha noe, så tar hun det. Dette har ført til at Indi slipper leken og slår ut i gjeting istedenfor. Jeg ser også at hvis andre leker med sine hunder i nærheten så slår hun også ut i gjeting, det er tydelig at hun mener at slik kan man da ikke holde på.

Vel, problemer er til for å løses. Så jeg har i en lengre periode lekt masse med Indi. I starten lekte vi uten at Mia var i nærheten. Ingen krav, bare lek. Vi kastet ball og hadde masse drakamper. Etterhvert har vi begynt å leke mens Mia var i nærheten, men jeg har passet på at Mia ikke har fått tatt over leken. Nå har Indi begynt å bli mye tøffere i leken og Mia har fått vært mere med. Dette har begynt å hjelpe og Indi trekker seg ikke unna eller slår ut i gjeting så ofte lenger.

Jeg har fra tid til annen dratt frem leken på trening i klubben, men passet på å gjøre det når det ikke har vært altfor mange hunder på banen og holdt litt avstand. Innimellom har vi kunnet leke litt før hun avviser leken igjen. Jeg har da brukt de lekene som hun synes er superkule.

Så kom det som gjorde at jeg tror at dette skal vi få til. I går på treningen var hun helt med på leken. Hun hang i kongen, røsket og dro. Hun enset overhode ikke at det var andre hunder i nærheten som lekte med sine eiere. Godt å se når ting løsner for bikkjene. Så fremover blir det vel å leke, leke og atter leke med Indi. Tror forresten ikke Indi er lei seg for det.